STOP modellen

STOP modellen

Enslige mindreårige asylsøkere som har erfaring fra krig og flukt er spesielt sårbare: De kan ha sett familiemedlemmer og venner dø, de kan ha opplevd fattigdom, de kan ha hatt dårlig oppvekstmiljø i det landet de har flyktet fra. Mange får også vanskelige opplevelser i Norge på grunn av lange opphold i asylmottak, uten den støtte nærmeste familie kan gi, og på grunn av  rasistiske holdninger.

I Abup jobber vi nå med et pilotprosjekt hvor STOP-modellen skal prøves ut gjennom kreative aktiviteter i forhold til fysisk og psykisk helse. Koordinator for prosjektet er musikkterapeut Semir Mujkic, som representerer Abup og Kristiansand kulturskole.

STOP – en modell for frigjøring av ressurser, identitetsbygging og mestring hos enslige, mindreårige asylsøkere

STOP-modellen er en psykologisk/pedagogisk modell hvor de fire bokstavene i ordet STOP representerer hvert sitt prinsipp i et handlingsprogram: «Structure, Talking and Time, Organized play, Parent support«. Modellen brukes i krigsrammede land.

Stop-modellen ble første gang presentert i en workshop i New York under Unicef´s møte om

«Children in Especially difficult Circumstances», i april 1986. Den var utviklet i de svenske asylmottakene i Lyckselle og Saltsjø-Boo. Teamet som utviklet modellen tok utgangspunkt i læreres erfaring fra arbeid i krigsrammede land som Palestina og Nord-Irland, og erfaringer fra land som hadde vært utsatt for naturkatastrofer, som Nord-Jemen 1982. Modellen brukes fortsatt i flyktningleire.

Structure er viktig for enslige mindreårige med krigs-/flukterfaringer for at de ikke skal bli dominert av sitt indre kaos. I krigsherjede land ser en hvilken betydning skole, idrettslag og strukturerte aktiviteter har for at mindreårige skal overleve psykisk. Å stå opp hver morgen til fast tid, treffe lærere og venner, følge et program, lese lekser, gå på trening, korøvelse, osv., nøytraliserer det indre kaoset.

Talking and Time viser til at alle enslige mindreårige asylsøkere som har hatt vonde opplevelser har behov for å fortelle noen om det som har hendt. Gjennom samtale kan enslige mindreårige asylsøkere få muligheter til å ordne og å strukturere en kaotisk opplevelse, og mulighet til å dele en del av byrden over på en annen person. Dette kan også gjøres gjennom tegninger og fortellinger.

Organized play i STOP-modellen er valgt ut fra den erfaring at enslige mindreårige asylsøkere med vonde opplevelser trenger hjelp av en fagperson for at kreativ aktivitet skal bli konstruktiv og meningsfull. Enslige mindreårige asylsøkere mangler ofte erfaring i å organisere kreative aktiviteter på egen hånd. Fagpersonens oppgave kan være tilstedeværelse som en garanti for at aktivitet kan foregå uforstyrret. Det kan også være å komme med ideer til aktiviteter, og til å hjelpe enslige mindreårige med å bekrefte seg i aktiviteten: Det vil si å hjelpe dem med å beskrive aktiviteter med ord.

Personal (parent) support er viktig for å styrke båndene mellom personale og enslige mindreårige asylsøkere, tatt i betraktning at de allerede har opplevd separasjon fra sine familier.

Følg dette pilotprosjektet utover vår og sommer på abup.no

Forfatter: Prosjektleder og musikkterapeut Semir Mujkic

Relaterte innlegg
Legg igjen en kommentar