12 regler for livet

12 regler for livet

Jordan B Peterson: «12 regler for livet» «En motgift mot kaos», Gyldendal 2018

«I Vesten har vi trukket oss tilbake fra våre tradisjons- religions- og nasjonssentrerte kulturer, dels for å minske faren for gruppekonflikt. Men vi blir i økende grad offer for meningsløshetens desperasjon, og det er slett ingen forbedring». 

Dette sitatet er hentet fra «ouverturen» til den canadiske psykologiprofessoren Jordan B. Petersons nærmest herostratisk berømte bok fra 2018: «12 regler for livet». 

Sitatet kan umiddelbart føles gammeltestamentlig, reaksjonært og refsende. Slik er det nok også både ment og ikke ment. Petersons mange motstandere kommer primært fra feministisk, venstreorientert, elitistisk hold. Mange kritikere har vektige innvendinger mot hans utlegninger om livet, lidelsen, smerten og «Gud», men mange har ikke, kan ikke ha, lest ham grundig. Med sin kombinasjon av psykologi, primært dybdepsykologi, dypt forankret hos både Freud, Adler og ikke minst Jung, filosofi (her har åpenbart også lest sin Nietzche og sin Kierkegaard), vitenskapsteori, hjerneforskning, evolusjonsteori og ikke minst de klassiske mytologiene samt Bibelen, er Peterson en meget grundig belest og dypt verdiforankret mann. 

Han siterer og tolker også gjerne fra Dantes «Inferno», Goethes «Faust» og Miltons «Det tapte paradis». Heidegges begrep «Væren» benyttes ofte. Noe han, etter min mening, begrunner godt. 

Han går ikke av veien for å psykologisere rundt massemordere og deres mer eller mindre uttalte menneskeforakt og nihilisme. Norske Behring Breivik nevnes ikke, men flere amerikanske massemordere, blant annet de fra Columbine High School. Hadde boka vært skrevet i dag ville han kanskje nevnt massemorderen fra Christchurch, New Zealand. 

Han refererer gjerne også til de store russiske forfatterne fra Tolstoj, via Dostojevskij til Solzsjenitsyn og ikke minst til sistnevntes knusende kritikk av bolsjevinismen og den marxisitiske ideologi. 

Fremfor alt er dette en slags selvhjelpsbok med 12 regler som bør etterstrebes som en motgift mot kaos. Reglene er på mange måter gamle visdomsord- og setninger i delvis ny innpakning, sånn som: «Behandle deg selv som en du har ansvar for å hjelpe», eller: «Bli venner med folk som vil deg vel». Men regel nr 11 er: «La barna være i fred når de skater», og nr 12 lyder «Klapp en katt når du møter en på gaten». 

Men selvhjelpsbok er et understatement. Boken er et moderne, velbegrunnet filosofisk manisfest om hvorfor noen verdier og ideologier er bedre enn andre. 

Vel har Peterson med sine forelesninger og sin YouTube konto pådratt seg en hærskare fans av unge frustrerte menn, bl.a. såkalt incels. Dette er et engelsk akronym for «involentary celibate» eller på norsk, ufrivillig sølibatør. 

Dette er en bevegelse som i hovedsak omfatter unge menn som mener de er blitt avvist fra seksuell reproduksjon. Hatet som delvis utgår fra denne gruppen retter seg både mot kvinner i alminnelighet, men også mot menn de oppfatter som vellykkede. 

Det er hevet over tvil at Peterson ikke støtter dette hatet, selv om mange av disse unge mennene i ham ser en slags blanding av farsfigur og frelser. 

Jordan B. Peterson er altfor intelligent og sofistikert for slike reduksjonismer og banaliteter, men har lært seg likevel ikke å pille på nesen av platt sosialkonstruksjonisme og eller marxistiske fargede meningsmotstandere. 

Jeg diskuterte nylig Peterson-fenomenet med en av mine unge, kvinnelige, meget intelligente pasienter. 

Hun begynte hyperraskt på sin «lekse» om hvit, elitistisk, lærd professor som nok en gang faderlig skal belærende fortelle oss unge kvinner om evolusjon, om mannlighet og kvinnelighet, om orden og kaos. Hun lurte på om det verden nå trengte var «den store fortelling» om godt og ondt, sannhet og løgn, verdier og nihilisme. 

Vi endte, etter en lang og spennende samtale, begge opp med en slags forsiktig undring. Ja, kanskje vår postmodernistisk, fragmenterte, verdinihilistiske miljøforgiftede verden trenger det, – et forsøk på «den store fortelling» om «livet, døden, kjærligheten og havet». 

Jordan B. Peterson gjør det ihvertfall ikke lett for oss å slippe unna med lettvintheter og intellektuelt snikk-snakk. Han setter fingeren hardt i øyet på oss, ikke for å blinde, men bidra til at vi skuer utover, men også innover i oss selv, – at vi skuer bakover i tid for å innse at vi står på skuldrene til mange modige og kloke kvinner og menn. Dette for å skue fremover. For å redde oss selv og verden. Intet mindre. 

Forsidebildet er hentet fra Gyldendal forlag.

Påsken 2019, Karl Erik Karlsen. 

Relaterte innlegg
Kommenter ( 1 )
  1. Tallak
    23. juli 2019 at 18:39
    Svar

    «Anmeldelsen» er helt på høyde med boken selv. Skjønner forEløpig et sted mellom fuck all og ingenTing, men at det er god heavysjit, er jeg ikke i tvil om. Feministperspektivet har jeg ikke en gang tenkt på.

Legg igjen en kommentar