4 3 2 1

4 3 2 1

4 3 2 1, Paul Auster, Aschehoug, 2018

Paul Austers enorme verk «4 3 2 1» er hans selvutnevnte hovedverk. Han sier at alt han har skrevet til nå har vært en forberedelse til denne boken. 

Forfatteren har til nå kanskje vært mest kjent for den såkalte «New York trilogien». Disse er litterære trillere utført med finurlige, kanskje postmoderne fortellergrep 

4321 er en reise gjennom store deler av det 20 århundre. Det er en klassisk episk amerikansk oppvekstroman hvor stamfaren ankommer Ellis Island fra Polen-Russland, med jødisk bakgrunn og med ironisk-humoristiske språklige forviklinger ved ankomsten. 

Det som imidlertid ikke er klassisk, er det faktum at Archie Ferguson, hovedpersonene, som kommer til å vokse opp i New Jersey med de samme foreldrene, får hele fire versjoner eller utviklinger. 

Dette muliggjør svært mange scenarier og utviklingsveien både innad i familien, men også i forhold til venner, kjærester, sportsaktiviteter, (dette gjelder spesielt de uramerikanske hallidrettene basketball og baseball), og utdanningsveien og -institusjonen, så som Colombia og Princeton i New York. 

Det som aldri fravikes i fortellingen(e) er kjærligheten til litteratur, både journalistikk, poesi, prosa og gjendiktningen, samt den frankofile tilbøyeligheten både til språk, fransk poesi og til Paris. 

Det andre temaet som også går igjen er affiniteten til film, så vel Laurel and Hardy som fransk kunstfilm. 

Bakteppet er også politikken og samfunnsutviklingen i USA, med Kennedyenes «rise and fall», Martin Luther Kings mord, raseopptøyene og ikke minst Vietnamkrigen. 

Det skrives bokstavelig talt varmt om kjærlighet og fremfor alt lyser den kompliserte ungdomskjærligheten mellom Ferguson og den vakre, intelligente, men ustadige Amy. 

Paul Aster har skrevet et mesterverk med enorm forteller kraft. Det syder og koker av kraft, energi, men også var, poetisk, sart gjengivelse av lengsel, håp, fortvilelse og savn. Kort sagt, fire versjoner av hele det menneskelige drama i Vesten i (nesten) moderne tid. 

Forsidebildet er hentet fra Aschehoug forlag

Relaterte innlegg
Legg igjen en kommentar