Å «overleve» en sorg

Å «overleve» en sorg

Det å miste et av sine barn, foreldre eller venner er vel noe de fleste vil føle en stor sorg over.
Jeg har mistet mange «venner», som har valgt livet sitt bort og selvsagt er det fryktelig trist. Jeg har mistet besteforeldre, men det er på grunn av naturlig alder.

Jeg mistet min pappa for ca 3 år siden og har aldri felt en tåre for han. Det siste året på langtids hadde jeg det bare så fint me han og kunne aldri bedt om et bedre siste år med han enn jeg fikk med han der. Selvfølgelig var/er det trist, men jeg er bare så glad for det siste flotte året vi hadde sammen.

Nå kommer jeg til poenget. Jeg har selv valgt å ikke få barn rett og slett fordi dyr, er for meg mye lettere å leve med.

Jeg har hatt hest siden jeg var 12 år, men i 2008 kjøpte jeg en unghest på 4 år og kan vel nærmest innrømme at han er grunnen til at jeg fortsatt lever (satt litt på kanten). Dette året ble han 11 år og vi har fulgt hverandre på opp og nedturer.

I mai pådra han seg en skade og ble behandlet og vi ble enige om at han skulle stå på grønt i 3 måneder før han skulle sjekkes igjen.

Dessverre for både meg og hesten, så viste det ingen bedring etter behandling og stille rolige dager på beite.

Når avgjørelsen ble tatt om at både for min og hestens del var å la han slippe. Jeg gråt bøttevis og sa til veterinæren om at jeg ikke hadde felt en tåre for min pappa som forlot jorden. Men hesten derimot gråt jeg NON stop. Det er 2 måneder siden han gikk over til de evige grønne marker.

Det er jo trist å ikke gråte for pappa sin, men i ettertid har jeg tenkt at alle de utallige liter med tårer som er kommet, så er det ikke bare hesten. Her griner jeg for pappa, mine venner som valgte livet bort.

Det føles så vondt til tider at jeg ikke klarer å fungere «normalt». Jeg har vel innsett at tårene som omsoider kom etter 40 år ikke bare har med hesten å gjøre, men det er tårer jeg aldri har latt meg grått før. Så har jeg den siste tiden skjønt at sorg kan settes på vent, men når det sprekker, så sprekker det.

Relaterte innlegg
Legg igjen en kommentar