All the feelings that you hide, gonna tear you up inside

All the feelings that you hide, gonna tear you up inside

Av Janne Hammervold Veer

Lene Marlin valgte denne uken å være åpen om en vanskelig tid i livet. Hun forteller om ønsket om å ikke ville leve lenger og hvordan hun forsøkte å ta sitt eget liv. Så flott at hun setter ord på et fortsatt tabubelagt tema! Det er beundringsverdig at hun tør å vise sårbarhet på denne måten. Det er nok også noe terapeutisk i det å formidle omstendigheter, tanker og følelser rundt denne vanskelige tiden. For som hun selv synger i låten som forandret livet hennes så totalt (Unforgivable sinner):

All the feelings that you hide, gonna tear you up inside.

Som psykolog ved Ungdomsklinikken i Arendal møter jeg mange ungdommer som har tanker om døden og som ikke synes livet er verdt å leve lenger. Jeg håper og tror at åpenhet som nevnt ovenfor kan redusere skyld- og skamfølelser knyttet til vanskelige perioder i livet og tanker rundt å ikke ville leve lenger. For av og til er livet vanskelig, særlig ungdomstiden kan være turbulent følelsesmessig. Da kan det være godt å høre at andre har hatt det tøft. Når dette i tillegg er personer man anerkjenner, kan det bli mer forståelig at følelsen av og ikke mestre livet er nokså vanlig. Det kan også være verdifullt å se at det er mulig å komme seg ut av vanskelige perioder, livet kan bli bra igjen, smerten varer ikke for alltid. Det er faktisk også mulig å komme styrket ut av en tøff tid, bedre i stand til å mestre livets utfordringer. Å møte en viss mengde motstand i livet kan gjøre en bedre til å stressregulere og dermed kan man stå bedre rustet ved senere stressende perioder. Lene Marlin beskriver hvordan den tøffe tiden hjalp henne til å leve det livet hun ønsker å leve.

Det er mange aspekter ved Marlins kronikk som er verdt å fremheve, som jeg tror kan være nyttig å merke seg og som fremmer god psykisk helse. Hun har kommet frem til at hun lever med historien sin, det er en del av henne, så da kan hun like så godt si det høyt. Det å akseptere seg selv og sin fortid er vesentlig for å ha det godt med seg selv videre i livet. Det finnes metoder for å øke denne aksepten, det kan gjøres i terapi men ofte skjer slike terapeutiske prosesser også utenfor terapi som en del av livet der livet foregår.

Marlin skriver om følelsen av å ikke passe inn, dette er nok en velkjent følelse for ungdommer. En av ungdommers viktigste utviklingsoppgave er identifisering med jevnaldrende, men det er ikke alltid like lett å finne likesinnede. Etter hvert som man blir eldre øker valgfriheten og man har flere muligheter til å søke seg mot likesinnede. Man kan for eksempel velge skolelinje, dyrke egne interesser, reise større avstander for å ha kontakt med andre man har mye til felles med osv. Dette kan oppleves som en befrielse for mange. Det er nok imidlertid viktig å øke aksept for ulikhet og jeg tror det vil fremme den psykiske folkehelsen om man kunne tilstrebe en vennlig og inkluderende holdning til alle som ikke er helt som en selv.

Hva er egentlig lykke? Kanskje er lykke å ha et godt liv. Det er opp til hver enkelt å definere. Marlin bestemte seg for å gjøre seg selv lykkelig. For mange krever det mye, som mot, initiativ og energi. Jeg møter mange ungdommer som har opplevd mye vondt i sine unge liv og jeg kan selv bli motløs av denne urettferdigheten. Og jeg kan bli sint. Disse ungdommene har ikke alltid verktøyene som kreves for å gjøre seg selv lykkelige. Og veien mot lykke kan være lang og kronglete og det er ofte et skritt frem og to tilbake. Men det å gjøre seg selv lykkelig- det er jo selve nøkkelen. Det er ingen andre enn oss selv som kan leve våre liv. Men man kan tørre å slippe hjelperne til.

Å møte mennesker som er så uendelig glad for å ha overlevd selvmordsforsøk fordi livet har utviklet seg til å bli så godt er en stor motivasjon til å drive selvmordsforebyggende arbeid. For deg som strever akkurat nå- snakk om det, slipp hjelperne til, kjemp kampen, veien mot lykke er kronglete.

Maybe one time lost, but now you`re found. Stand right up before you hit the ground.

(Unforgivable sinner, Lene Marlin)

Relaterte innlegg
Legg igjen en kommentar