Beatles, Elvis og jeg

Beatles, Elvis og jeg

Av Dagfinn Ulland

Inspirert av vår Beatles-elskende sjef, Karlsen, lovet jeg å blogge om Elvis og Hawaii. Jeg innrømmer gjerne at jeg ikke er like begeistret for Elvis som Karlsen er for Beatles. Likevel er det et faktum at jeg befinner meg på studieopphold på Hawaii (helt tilfeldig?) for å studere og snakke med helsearbeidere og utdannere om transkulturell psykiatri. Hawaii er som kjent en av de mest flerkulturelle stedene vi kjenner til med en befolkningssammensetning som er totalt annerledes enn de fleste steder i Norge. Kanskje kommer det noen glimt om dette også etter hvert.

Men tilbake til Elvis. Mange (i den litt voksne generasjon) har hørt om Elviskonserten på Hawaii i 1973. ”Burning Love” var en høydare. Mindre kjent er kanskje at han holdt en veldedighetskonsert i Pearl Harbor ? Stedet hvor USAs marinebase ble overrumplet av Japan 7.12.1941. Elvis holdt en minnekonsert her i anledning tyveårsmarkeringen i 1961.

Abup bloggen Hawaii Dagfinn Ulland

Elvis beveget mennesker – og gjør det i dag i de forskjellige ”revivals” rundt om i verden.

Vår Elvis på Waikiki Beach fredag kveld var både rokka og myk som smør. Konserten er selvsagt en turistmagnet, men den fikk mange til å friske opp minnene fra da vi regulerte sinnsstemningen med Beatles, Elvis, Rolling Stones eller Bob Dylan. Han beveget seg som en gud og beveget særlig damene med sine inviterende ”movements”. Ja de ”dånte”  (gammelt ord for å besvime) nesten da han nærmet seg benkeraden, ”touched” dem og kysset dem på begge kinnene. De måtte sitte igjen med følelsen av å ikke ha levd forgjeves?

Selv ble jeg ”løftet opp” og svevde ut av konsertlokalet for så å møte Ham igjen for å ta bilder. Men på hotellet den kvelden kom jeg på at jeg er en ekte ABUP-er og har noen spesielle minner fra min gode arbeidsplass gjennom snart femten år. Hva skjedde på Lista for et par år siden? Jo midt under sceneshowet fra ABUP Lister kom den store overraskelsen – en skikkelse i skinnende hvit kledning med et stort magebelte som fenget oppmerksomheten: Selveste Kjell Elvis! Ærlig talt – vår egen utgave kunne gjort det like godt på Hawaii 2014 som den amerikanske artisten vi møtte. Kjell Elvis rørte ved oss den dagen på Lista. Selvsagt brukte han også triksene for å sjarmere damene – ja selv de mest kritiske lot seg rive med i svingende ”movements”. Men det sterkeste inntrykket ga Kjell Elvis da han inviterte en av ungdommene til duett med påfølgende kyss på kinnet. Gjett om hun – og vi husker det!

Jeg har ikke brukt Elvis som emosjonsregulerende musikk på mange år. Men nå ligger en rekke låter på min IPhone – både rokka musikk og de mer rolige samt en rekke religiøse sanger. Han synger noe av dette rett og slett med så stor innlevelse at jeg liker det. En av sangene heter ”He touched me”. Riktignok synger han om Mesteren her, men guden Elvis berører jamen han også. Han rørte ved meg på en ny måte her på Waikiki Beach fredag 14.11. I hvertfall det nostalgiske meg.

Samme dag sto en av våre forskere, Hege Beckmann, og forsvarte sin PhD om ”Den livsviktige musikken”. En spennende studie om hvordan ungdom bruker forskjellig musikk til å regulere sinnsstemningen. Men skal tro om hun fant at ungdommene spilte Elvis – eller Beatles i sin emosjonsregulering? Det må jeg spørre henne om når jeg er tilbake.

I ettertankens lys, når ”Blue Heaven” har plass for den hawaiiske solnedgangen, spør jeg meg selv: Skal tro om Beatles og Elvis slår an hos ungdom anno 2014? Har de hørt om Abbey Road studio og Burning Love på Hawaii 1973? Kanskje ABUP Road Studio skal formidle noen av de ”gamle” heltene til folket?

Relaterte innlegg
Legg igjen en kommentar