Ble undervurdert av lærerne!

Ble undervurdert av lærerne!

Jeg begynte på skolen i 1989, gikk 1 og 2 klasse og var en helt normal elev i en vanlig klasse. Da jeg begynte i 3 klasse startet alle problemene. De sa at jeg hadde problem med liten b og liten d, så jeg ble testet hos PP Tjenesten. Han testet meg bare på det jeg ikke kunne, da sa han at jeg hadde lese og skrivevansker. Jeg fikk deretter spesialundervisning i norsk, matte og engelsk. Jeg lærte ikke det samme som klassen for de gav meg ting som var mye lettere. Når jeg var i klassen og hadde oppgaver i O- fag (samfunnsfag) så satte læreren linjer under det som var det rette svaret. Dette fortsatte helt opp til 6 klasse, men da fikk jeg oppgaver for en som egentlig gikk i 1 klasse. Hun som var min lærer i spesialundervisningen ga meg også lekser. Men jeg fikk aldri de samme leksene som de andre. Jeg ville så gjerne lære det samme som klassen, så jeg hadde med en lapp hjemmefra om jeg kunne få noe som var litt vanskeligere. Men det sa hun at jeg ikke kom til å klare.

Da jeg skulle starte på ungdomsskolen fikk jeg tilbud om å begynne på Krossen spesialskole. Jeg var på Krossen i to uker for å prøve det ut, men merket fort at jeg ikke kom til å trives der. Så jeg bestemte meg for å starte på Vigvoll ungdomsskole i vanlig 7 klasse. Her fikk jeg også spesialundervisning i matte, norsk og engelsk. I norsk satte jeg bare med dataen og lærte ord. I matte fikk jeg gangetabellen opp til 5 gangen, ut over det mente læreren at det ble for vanskelig for meg. Jeg var innom noe klassen hadde, men svært lite. I engelsk hadde jeg musikk i stedet, dermed lærte jeg ikke engelsk på ungdomsskolen. Jeg hadde ingen karakterer på ungdomsskolen i noen av allmennfagene. De så ikke noe poeng i det i og med at de mente jeg ville få så dårlige karakterer.

Da jeg skulle begynne på videregående skole fikk jeg tilbud om å starte på Paviljongen. Jeg var på besøk der, men så at det var for dem som gikk på spesialskole lik Krossen. Jeg sa nei til å gå der! Det ville ikke lærerne der jeg gikk høre på, så de maste og mente at dette måtte jeg. Det endte med at jeg sluttet på skolen i mai, jeg fikk nok! Så begynte jeg på Tangen videregående. Jeg startet med å ta grunnkurset over to år fordi de mente det ville være for vanskelig for meg å ta det over 1 år. Jeg gledet meg til å starte på videregående skole. Det var en klasse med 8 elever. Jeg forsøkte å få kontakt med de andre, men det ville de ikke. Jeg snakket med lærerne, og de sa at alt kom til å ordne seg. Det gjorde det ikke! Jeg satt og gråt hver søndag fordi jeg orket ikke tanken på å skulle gå på skolen. Noen dager var jeg nødt til å ta taxi til skolen for å komme meg avgårde. Jeg ringte hjem hver dag i langfri fordi det var et mareritt å være på skolen. Jeg hadde matte og norsk det første året. Etter at vi hadde hatt noen prøver kom læreren og spurte om hvilken elev lærerne fra Vigvoll hadde skrevet om, fordi hun sa at jeg slettes ikke hadde skrive eller lesevansker. Ikke mer enn mange andre. I matte ble læreren overrasket over at jeg kunne så mye, for i papirene sto det at jeg neste ikke kunne noe. Det lo hun bare av. Har du ikke lært engelsk ble jeg spurt om? Nei, de mente jeg ikke ville klare det. Hun syntes at jeg skulle gå til sak mot dem. Jeg gjorde det, men da advokaten hadde fått alle papirene om meg, mente han at det ikke var noe poeng i en rettsak fordi jeg ville tape i og med at jeg hadde fått gode karakterer på videregående. Jeg måtte starte hos psykolog for å prate men de gjorde ikke så mye for meg. Etter de to årene på tegning, form og farge, skulle jeg velge hva jeg ville videre. Det ble vanskelig! Læreren sa at jeg var for dårlig i tegning, form og farge og mente at jeg måtte velge en annen linje. Jeg startet på hotell og næringsmiddelfag. Men jeg synes ikke det var noe ok å gå i klasse men noen som var mye yngre enn meg. Så jeg sluttet i februar. Hun som skrev meg ut av skolen ordnet det slik at jeg var under oppfølgingstjenesten. Jeg fikk meg en jobb etter sommeren.

I dag jobber jeg på skolefritidsordning. Jeg storkoser meg på jobben. Jeg blir godtatt for den jeg er, og ikke en som ikke kan noe, slik jeg ble stemplet på skolen.  Hver gang det er noe jeg ikke får til, tenker jeg at jeg er dum. Men jeg trenger litt mer tid til å glemme alt det vonde som skjedde under skolegangen. Endelig får jeg gjøre det jeg har ønsket i alle år. Jeg får jobbe med barn. Noen av de lærerne jeg hadde er i dag enten rektor, inspektør eller rådgiver. De skulle aldri vært lærere! De lar elever som er litt svakere og som trenger mer tid, seile sin egen sjø. De dytter dem bort. Jeg har kjempet meg gjennom skolen, og har tenkt mange ganger at jeg har villet gi opp. Ingen bryr seg jo. Men jeg hadde en mamma og pappa som ikke lot det skje. Jeg kjempet videre selv om det var et ork. Så jeg vil si til dere som sliter på skolen i dag:

”Hold ut, og kjemp videre! Ikke la en lærer dytte dere ned!”

I dag er jeg i slutten av 20- årene og har kjempet meg videre for å bevise for meg selv og andre at jeg ikke er dum. Jeg håper at ingen andre får oppleve det samme!

 

 

Relaterte innlegg