Chillout på isen

Chillout på isen

Av: Iris Bjørkmann

Hvor kommer livsgnisten din fra?

Det var dette jeg spurte ungdommen fra Chill Out gruppa da jeg møtte dem en ettermiddag på skøyteisen i Tresse.

Med pølser på termos og varm kakao stillte de opp i kulda, noen med og noen uten skøyter. Det er ikke noe å si på samholdet i gruppa og jeg får et entydig positivt svar når jeg spør om gruppa gir livsgnist.

Det å komme sammen på denne måten skaper bånd. Bånd for livet. Det har de med seg fra Kick Off leiren der samtlige har deltatt.

Foto: Iris Bjørkmann

Foto: Iris Bjørkmann

Men de er enige om at det er litt vanskelig å “chille” i denne kulda.

“Livsgnisten kommer fra den personen som får meg opp av senga om morgenen” utbryter Kathrine.

Espen sier han får livsgnist gjennom å spille basket!

Adrian derimot utdyper det mer og sier at livsgnist får man om man finner mening med det man gjør i hverdagen.

Det er selvfølgelig enklere om sinnstemningen er god. Om man er nedtrykt er det vanskeligere.

Har man totalt fravær fra mening i livet er man deprimert mener Adrian og dermed ingen livsgnist.

Det kan se ut som at livsgnisten har utspring i de enkle tingene..

Når jeg spør Ida sier hun “Å opptre”.. Jeg spør om hun kan utdype det mer og da sier hun at det å øve på noe, det å oppleve mestring gjennom prosessen mot det å skulle opptre gir livsgnist. “Og det å hjelpe andre” sier hun.

“De personene som bryr seg om meg for den jeg er gir meg livsgnist” sier Christina

“De som kan se noe positivt i andre liksom” ..

Noen er på isen…andre sitter tett sammen å prater..

Mira har nedtelling mot Kick Off leiren i sommer…noen skal også treffes på Juniorlederkurs i mai og gleder seg til det..

Til slutt sier Kathrine: “Livsgnist kommer også fra de personene i livet mitt som gir meg motivasjon!”

Jeg sitter igjen og tenker på at det faktisk er det enkle som  mange ganger gir den største gleden.

Det som gir meg mest livsgnist akkurat nå er noe så enkelt som å se at himmelen blir lysere og lysere for hver dag som går…

Foto: Iris Bjørkmann

Foto: Iris Bjørkmann

Relaterte innlegg
Legg igjen en kommentar