Danmark dejligst – også musikalsk? 

Danmark dejligst – også musikalsk? 

Av Odd Volden

Jeg gikk på folkehøgskole i Telemark på slutten av syttitallet. Det var et spennende år, på mange måter, også musikalsk:

Jeg hadde stort sett vanket i kristne miljøer før jeg dro på folkehøgskole. Jeg hadde riktignok ikke hørt så mye på ”kristen musikk”, men musikksmaken min i tenårene var veldig ”middle of the road”; det gikk mye i Gilbert O´Sullivan, Elton John, Peter Skellern, Paul Simon og Andy Fairweather Low.

På folkehøgskolen ble jeg imidlertid kveikt for veldig mye jeg ikke hadde hørt før. En av naboene på gangen min spilte polsk frijazz på styrke ti flere timer om dagen hver eneste dag, og da jeg gikk ut av dørene på folkehøgskolen for siste gang en maidag i 1978, hadde jeg knekt de fleste musikkodene.

Et par år senere gikk søsteren min på folkehøgskole i Danmark. Jeg besøkte henne der. Det var en hyggelig skole, men en ting var helt forskjellig fra skolen jeg hadde gått på: På skolen i Telemark hadde det vært strengt forbudt å nyte alkohol. Lærerne gikk til og med vaktrunder på internatet for å passe på at vi ikke drakk øl eller vin, eller det som verre var. I Danmark, derimot, hadde de ølautomat på skolen!

Jeg ble kjent med noen av min søsters venner, og etter hvert ble det til at jeg tilbrakte de fleste sommerferier på åttitallet i Hundested på Nordvest-Sjælland. Det er et ras av gode minner knyttet til disse somrene, blant gjestfrie, kloke og morsomme mennesker. I tillegg til minnene om deilig strandliv (Nordsjællands fineste badestrand!), natteliv (Jægerstuen og Bajonetten i mitt hjerte!), og festivaler (Gilleleje forever!), drar jeg fortsatt med meg en stor musikalsk arv fra disse årene: Shu-Bi-Dua, Anne Linnet, Sebastian, Thomas Helmig, Lars Lilholt, Niels Hausgaard, Pia Raug, Anne Dorte Michelsen, og mange andre (den kvikke leser har nok allerede notert at jeg må ha hatt et tilbakefall fra frijazzen:)

Og så var det Povl Dissing og Benny Andersen…

musikk månedens tema odd volden

Det er en av de første somrene mine i Hundested. Jeg bor hos Peter i hans nye leilighed i Høje Tøpholm. Peter har et godt stereoanlegg, mye bedre enn det jeg har hjemme. Han er svømmelærer i sjøbadet om sommeren, og må tidlig opp, mens jeg kan gå på jakt i platebunkene hans og lytte til ny og spennende musikk mens jeg spiser morgenmad og leser Politiken.

Det vil si, denne sommeren blir det ikke så mange platene jeg hører på. Jeg faller nemlig pladask for Povl Dissing og Benny Andersens album Oven visse vande. Det er en av disse platene som blender fullstendig inn med omgivelsene, med stien gjennom skogen, forbi det vesle togstoppet, med de gulnende stråene i klittene, med det glitrende havet, for ”nu er det sommer i Danmark”, som Povl Dissing synger i en av sangene på plata.

For en sommer! For noen sanger! Jeg spiser rugbrød med lun leverpostej, jeg drikker bayer, jeg leser Anders Bodelsen, jeg går i byen, jeg spiser is på Vaffelhjørnet, og jeg hører på Povl Dissing og Benny Andersen. At det går an å skrive sånne tekster! Benny Andersen dribler Lars Saabye Christensen rundt i en telefonboks!

At det går an å skrive slike melodier! De lunter avgårde i eget tempo. De stopper og snuser på en markblomst, hvis det er det de har lyst til. Men de kommer alltid i mål akkurat i tide til å ta seg en øl før den neste sangen starter.

Instrumenteringen er like skakk, og tilsynelatende like avslappet som alt annet på plata, og i Danmark. Men det er bare lyv, for Povl Dissing og Benny Andersen og Danmark har mye mer kontroll enn en ferierende nordmann skjønner. Det skal mye planlegging til for at noe skal fremstå som så tilfeldig.

Men det vet jeg ikke denne sommeren. Jeg er fortsatt nybegynner udi det danske. Det er fortsatt et par tiår til danskene skal begynne å kjempe kulturkamp, debattere danskhet og de fremmede, og snurpe sammen de blide ansiktene sine i endeløse avisdebatter.

Denne sommeren er det bare Oven visse vande som snurrer på Peters grammofon.

Den snåleste, fuktigste, tristeste, vakreste kjærlighetsvisa i populærmusikkens historie? Da jeg mødte deg 

Om håpet som vekkes når vårsola skinner…en gang går solen sin runde uden meg, men når forårssolen skinner, lever jeg. Hilsen til forårssolen 

Om barndommens sommer… Barndommens land / Tidens mælketand / Verden er ny for dit øje / Folk er to tre meter høje / så de må bøje sig / ned til dig. Barndommens land

Den mest omsorgsfulle visen i verden?…Jeg tar hele døren av, venter på deg nat og dag. Go` nu nat

I skrivende stund er det lenge til neste sommer. Det er altfor lenge siden jeg har vært i Hundested. Men sangene fra Oven visse vande snurrer stadig, i cd-spilleren, i hodet, og i hjertet.

Og når vårsola skinner, skal jeg nok en gang begynne å håpe på nye sommerdager i Hundested.

 

Relaterte innlegg