Den gode avhengigheten

Den gode avhengigheten

Av: Odd Volden, Erfaringskonsulent, ABUP

Kan vi snakke om ”den gode avhengigheten”, egentlig? Har vi ikke, i hvert fall siden 1960-tallet, brukt uavhengighet og frihet som hovedmarkører for alt som er godt? Er vi ikke fortsatt mer opptatt av frihet fra enn frihet til?

Jeg vet ikke. Jeg leter litt på nettet. Jeg finner ikke mye om ”den gode avhengigheten” der heller. Men Mr. Google foreslår i hvert fall en bokanmeldelse.

Separasjonsangst

I debutboken Sistemann på jorda skriver Modolf Moen om sin egen angstfylte barndom…

(S)eparasjonsangsten viser seg i en overdreven bekymring for foreldrenes, og særlig farens, liv og helse.

Overnattinger hjemmefra er nærmest utenkelig frem til konfirmasjonsalder, og det samme gjelder det å ligge alene i egen seng gjennom en hel natt. Han blir fysisk syk av å skulle gå i bursdagsselskap.

Modolf skjønner etter hvert at han ikke er som alle andre barn, og får en bekymring i tillegg: Skal han aldri bli en vanlig gutt?

Men her var det da ikke noe som minner om god avhengighet, vel? Å være så avhengig av foreldrene at han ikke kan ligge alene i senga si; det er vel ikke bra? Nei, det ser dårlig ut, det må jeg innrømme. Men vi får gi Google en sjanse til.

En begynnende følelse av egen kontroll

Det får ham imidlertid til å bestemme seg for å gjøre noe aktivt for å bli kvitt angsten. Første forsøk er å be til Gud, noe som ikke virker.

Deretter vil han utsette seg for farefulle inntrykk gjennom voldelige spill og filmer, en slags herding. Grev Dracula tar nattesøvnen fra ham, men etter hvert tåler han mer og mer, og han får en begynnende følelse av egen kontroll.

Han oppdager også at gode skoleprestasjoner gir økt kontroll og følelse av trygghet. Som tenåring tar han mot til seg og klarer å sove alene på gutterommet, i tillegg til at han tør reise på konfirmantleir hvor han til og med oppfører seg litt bøllete.

Tja…Det er jo interessant, dette. Modolf er modig og kreativ i sine forsøk på å utfordre angsten og avhengigheten av foreldrene. Men fortsatt har vi vel ikke sett noe til ”den gode avhengigheten”? Vi gir Mr. Google en siste sjanse.

Den gode avhengigheten som gir livet mening

Forfatteren sporer angstens røtter til avgrunnen i tilværelsen; at vi alle skal dø. Likevel antyder han også at det er noe godt og positivt ved å være redd for å miste menneskene rundt seg, nemlig den gode avhengigheten som gir livet mening.

Se det! Da fikk Google rett likevel: (D)et er noe godt og positivt ved å være redd for å miste menneskene rundt seg, nemlig den gode avhengigheten som gir livet mening.

Den gode avhengigheten som gir livet mening…En gang til: Den gode avhengigheten som gir livet mening. Hm…Kjenner jeg dette igjen?

Fra banalitetsangst til gleden ved å være deltaker

Det gjør jeg. Det gjør jeg virkelig. Det vekker mange minner. Om den tida jeg surret rundt i en fullstendig misforstått frihets- og uavhengighetsrus. Om det jeg tenkte på som banalitetsangst: frykten og forakten for å være vanlig, for det borgerlige livet, for rutiner, for kjedsomhet, for nærhet, og for forpliktelse.

Men i dag kan jeg også se tilbake på seksten år med mange eksempler på den gode avhengigheten: gleden ved et ekteskap som fortsetter å vokse, gleden ved å være en kamerat som tar initiativer, gleden ved å følge et treningsprogram, gleden ved å fortsette å jobbe selv om ikke alle arbeidsoppgaver er like spennende til en hver tid, gleden ved å ha kollegaer, gleden ved å slippe å være annerledes hele tida; kort sagt: gleden ved å være deltaker i livet og deltaker i verden.

Verktøykasse

Dette kunne jeg skrive mye om, kjenner jeg, men det får være til en annen gang. Jeg vil tilbake til Modolf og hans metoder for å utfordre angsten og avhengigheten. Jeg innbiller meg nemlig at det finnes en gullgruve her, for ABUP og for alle som selv sliter med ulike angster og avhengigheter:

Vi bør snakke mer om hva det var som fikk oss til å bevege oss fra den farlige avhengigheten til den gode avhengigheten.  Vi bør snakke mer om hvordan vi gjorde det, gjerne så konkret som mulig. Jeg vet at Modolf og jeg langt fra er de eneste som har tatt vellykkede grep for å komme oss ut av håpløse mønstre.

Kanskje ABUP rett og slett skal fylle en verktøykasse med gode eksempler?

 

 

 

 

 

 

 

 

Relaterte innlegg