«Den usynlige krigen» av Jon Gangdal

«Den usynlige krigen» av Jon Gangdal

Første foredragsholder var Jon Gangdal, forfatteren av bøker om Christoffer, Vågåsaken og «Historien om Eva» som ble publisert dagen før.

«Får man ikke offeret ut av voldssituasjonen, er det stor fare for at de selv blir overgripere» var ett av de alvorlige poengene i Gangdals foredrag. Han tok utgangspunkt i sine to bøker om Christoffer og jenta fra Vågå. Der er mange fellesstrekk mellom disse to historiene, selv om utfallet ble så ulikt. Christoffers forklaringer når han begynte å få uforklarlige sår, er en tankevekker: «jeg husker ikke», sa han. «Jeg vet ikke» – og «Jeg tenker nok at du skjønner det sjøl» sa han til slutt.

Mange hadde skrevet om Christoffersaken – men få hadde skrevet om Christoffer. Etter å ha gjort en «psykologisk rekonstruksjon» på grunnlag av samtaler med de som kjente gutten, var det åpenbart for Gangdal at han kunne ikke ha påført seg disse skadene selv.

Men alle som så noe rundt Christoffer, gikk med sine bekymringer aleine. Allerede i akuttfasen festet ordet av «selvmord» seg som forklaring, og hadde det ikke vært for mormors innsats ville saken ha blitt henlagt med det.

Etter en opprivende gjennomgang av hendelsesforløpet før og etter dødsfallet, gikk Gangdal dypere inn på de vanligste reaksjonen til dem som hadde hatt med ham å gjøre: De kunne ikke få seg til å tro det de så.

«ja men jeg trodde….»
«Hver for seg kunne de enkelte symptomene ha plausible forklaringer» sa Gangdal. Den sammenhengen som er så lett å se i ettertid, kunne ha vært sett i tide dersom de ulike instansene hadde snakket sammen.

Han tok en avstikker innom egne erfaringer med fjellklatring for å belyse dette hovedpoenget. En Everestekspedisjon måtte ende med et dødsfall, før læreprosessen førte ham fram til et sett med læresetningerr som han oppsummerte slik:
Sett målene – sammen
Se utfordringene – sammen
Finn løsningene – sammen
Plasser ansvaret – sammen
Verdisjekk løsningen – sammen
Gjør det vi er enige om.
Lag rutiner for å forhindre og oppdage avvik
Dyrk en kultur for å oppmuntre og korrigere hverandre .
Ikke si det til noen»
Under arbeidet med Vågåsaken fant Gangdal et tydelig møster i hvordan gjerningsmannen la et tåketeppe rundt sine overgrep nettopp gjennom å bygge et motsatt system. Han bygget sitt eget omdømme og handlefrihet gjennom en stil der han fordelte ulik informasjon til enkeltpersoner, under gjensidige taushetsløfter, fortalte han.

«Den totale fornektelsen fra Øygarden sin side var det som skremte meg mest», sa Gangdal. Han refererte til en artikkel av Berthold Grünfeldt som han mente forklarte personlighetstrekk som gjorde både overgrepene, den totale fornektelsen – og den tilsynelatende uberørtheten av rettsprosessen.

Noen mennesker er disponert til å bli overgripere, sa han.

Ansvar og skyld
Hovedpoenget til Gangdal kom helt til slutt: Alle som ikke gjorde noe, har et medansvar for overgrepene i Vågå – og i Christoffersaken. Medansvar er ei kjerne av begrepet medmenneskelighet, avsluttet han. Det kan være et særlig behov for å minne om det i ei tid som preges veldig sterkt av egoisme.

 

Relaterte innlegg
Legg igjen en kommentar