En frivillig død

En frivillig død

Steffen Kverneland, «En frivillig død», No Comprendo Press, 2018

Jeg har i mange år hatt stor glede av Steffen Kvernelands intelligente og raffinerte strek og tekst i såvel «Amputerte klassikere» som i samarbeidene med kollegaen Lars Fiske, ikke minst i de fantastiske bøkene om «Olaf G og Kurt Schwitters». 

Tegneserier kan være så mangt. I tillegg til min mors kjære høytlesning fra Astrid Lindgrens bøker som barn, var det Donald Duck, Vill Vest, Præriebladet og etter hvert Lucky Luke og Asterix og Knøttene som fikk meg til å lese Hardyguttene, Bobsey-barna og etter hver mer lødig litteratur 

Denne gangen har Steffen Kverneland begått en svært personlig genistrek. I tekst, tegning og enkelte fotografier tar han leseren med på en reise inn i sitt eget liv. Vi får innblikk i hans oppvekst med mor, far og bror i og rundt Haugesund på 60- og 70-tallet. 

Arbeidstittelen på boken var visstnok «Vi som hadde det så kjekt». Og forfatteren hadde det «kjekt« og fint og trygt i sin barndom. Med en far som var snill, hjelpsom, oppmerksom og oppfinnsom. 

Gradvis blir tonen mørkere og i retrospektiv trer farens mer melankolske sider frem. 

Forfatteren oppdager etter hvert at faren drikker, men er aldri veldig synlig beruset eller lager skandale. Han passer jobben og er tilsynelatende ordentlig. 

Gjennom strek, fargelegging, skygge/mørke samt tekst blir denne lille fortellingen utrolig sart, sår, vemodig og fin. Vi får ikke vite alle detaljer. Vi får ikke alle svar. Selv ikke Modum Bad med sin legendariske overlege, Gordon Johnsen, klarer å hjelpe faren tilstrekkelig. 

Faren lever til forfatteren rekker å bli 18 år, bli myndig – da tar han sitt liv 

Sjelden skal man lese sårere, vakrere, ikke-anklagende beskrivelser av et gåtefullt menneskeliv. Det er gjennomlyst på fineste og originaleste kunstneriske vis. En ikke amputert klassiker!

Forsidebildet er hentet fra No Comprendo Press

Relaterte innlegg
Legg igjen en kommentar