En liten påminnelse

En liten påminnelse

I sommer traff jeg et gråtende barn på venterommet i poliklinikken.
Lillebroren var til samtale og det ble plutselig skummelt for storesøster å være alene.
Jeg spurte om hun ville vente sammen med meg på kontoret og vi tok med kakaopulver og varmt vann inn.
Det gikk ganske greit å blande uten søl.
Hun spurte om jeg hadde tegnesaker og gikk i gang med tegningen. Jeg trengte ikke å fortelle de andre at hun hadde vært så lei seg.
«Barn kommer til Abup når de er lei seg og så får de hjelp til å bli glade igjen»: sa hun.
Da lillebror kom tilbake hadde hun egentlig ikke lyst til å gå. Hun måtte gjøre ferdig tegningen først, for den skulle jeg få.

Hun minnet meg på hvor viktig det er at vi ikke glemmer søsken som pårørende i vår travle hverdag.

Ellen Kopstad, Abup, SSA

Relaterte innlegg
Legg igjen en kommentar