En monumental bok

En monumental bok

Terje Mesel / Victor B
Vilje til frihet. En manns fortelling om barndom og overgrep
241 sider
Portal forlag 2017

Før jeg skriver et eneste ord til: Dette er en monumental bok! Ikke fordi den er en murstein. Ikke fordi den tar opp et hittil ukjent tema. Ikke fordi den kommer til å revolusjonere sakprosaen.

Dette er først og fremst en monumental bok fordi forfatterne skriver med en tilstedeværelse og autoritet det går lenge mellom hver gang man opplever. Denne boka kunne vært uendelig mye dårligere, uten at vi nødvendigvis ville lagt merke til det:

Et tema som de færreste unngår å bli berørt av. En tøff personlig historie. En lege eller psykolog som legger til noen faglige klisjeer. Det trenger ikke alltid være så mye mer enn antall sider som skiller en sykdoms- eller overgrepshistorie i ukebladform fra en tilsvarende historie mellom tykkere permer. Eller i den andre enden av skalaen, for den saks skyld: Nok en akademisk se-hvor-mye-jeg-kan-om-fenomener-og-folk-jeg-aldri-gidder-å-omgi-meg-med-ellers-bok.

Vilje til frihet er så langt fra slike bøker som du kan komme. Boka har to likestilte forfattere – den som har opplevd historien med seksuelle overgrep (Viktor B.), og den som gjør historien «vitenskapelig informert» (professor Terje Mesel). Lesingen forstyrres ikke av at det er to forfattere med til dels ulik bagasje som skriver med én stemme – det gir seg stort sett selv hvem som er / må antas å være hovedkilde i de ulike sammenhengene.

Når sola blir borte

Victor B.s historie viser seg i teksten på forskjellige måter: Gjennom korte vignetter, sitater i løpende tekst, og referanser, drøftinger og tolkinger i vi-form i løpende tekst. Her er noen linjer fra den innledende vignetten:

«Jeg var kanskje fire-fem år, og vi hadde nettopp flyttet…Et steinkast fra rekkehusleiligheten vår lå en diger betongkoloss av ei boligblokk og stjal sola fra oss…

Storesøsteren min hadde blitt kjent med ei jente i blokka. Hun kom hjem og fortalte at hun hadde snakket med faren til denne jenta og sagt at hun hadde en lillebror. Han hadde bedt henne om å ta meg med opp neste gang hun kom på besøk…

Jeg husker søsteren min gikk inn på rommet til venninnen. Jentas far tok meg inn på kontoret sitt. Jeg husker ikke så mye av det som skjedde, bare at det var vegg-til-vegg-teppe på gulvet og at vi lå der. Men jeg husker at det var slik det begynte…» (s. 12)

Boligblokka stjeler lyset fra rekkehusleiligheten, slik den voksne mannen stjeler lyset fra Viktors barndom og voksne liv. Det er like poetisk som det er brutalt. Det kunne vært opptakten til en kriminalroman av Karin Fossum.

Men Sisyfos var ikke død

Den løpende teksten starter også poetisk – med myten om Sisyfos, som ble straffet av gudene til gjennom resten av livet å være nødt til å rulle en tung stein opp på toppen av et fjell, for hver gang å oppleve at steinen ruller ned igjen. Mannen i blokka har på samme måte dømt Viktor til et livslangt sisyfosarbeid: Seksuelle overgrep er noe man knapt kan bli ferdig med.

Men man kan gjøre steinen og overgrepet til sitt eget og ta tilbake seg selv, som forfatterne påpeker i forlengelsen av en referanse til et essay av den franske filosofen Albert Camus.

Når jeg leser dette, blir jeg minnet om et uttrykk jeg pleide å bruke i en periode da jeg selv jobbet intenst for å finne fotfeste i eget liv. Når venner og bekjente spurte hvordan det gikk, svarte jeg i blant: «Det er jævlig, men på et høyere nivå.» Smerten blir kanskje ikke borte, men innsiktene blir flere og dypere, og verktøykassa blir større.

Moralfilosofiske verktøy

Den gjennomgående bruken av moralfilosofiske verktøy, ved siden av den kanskje noe uortodokse, men grundige arbeidsprosessen, bidrar vesentlig til å gjøre boka så god som den er blitt:

[Skam- og skyldfølelse er] «…sentrale begreper både i overgrepsforskningen og i voldsforskningen. Men spesielt i overgrepsforskningen blir de sjelden beskrevet og analysert som moralske begrep. Det er for så vidt ikke så merkelig. For det første er de moralske spørsmålene naturlig nok ofte perifere som forskningsobjekter i de disiplinene som vanligvis beskjeftiger seg med seksuelle overgrep. For det andre kan det være nærliggende å tenke at seksuelle overgrep mot barn er moralsk avklart: Skylden ligger utelukkende hos dem som har forgrepet seg. Etter vår mening er dette imidlertid en for rask slutning. Moralfilosofien har verktøy for å beskrive og analysere den moralske dynamikken som oppstår ved seksuelle overgrep. Den er således en ubenyttet ressurs på dette feltet.» (s. 17-18)

En ny personlig refleksjon trenger seg på: Jeg tok i sin tid, midt oppe i strevet med å få orden på og i livet, pedagogisk utdannelse på masternivå. Pedagogikk er et fag tuftet på mange hjelpedisipliner, blant dem idéhistorie, filosofi og oppdragelsesteori. Jeg valgte pedagogikk som mitt hovedfag etter å først ha studert psykologi, som jeg opplevde som rimelig reduksjonistisk sammenliknet med pedagogikk. Jeg kan derfor saktens misunne Viktor B. den narrative og moralfilosofiske reisen han har fått være med på sammen med Terje Mesel, mens jeg gjennom noe som nærmet seg et par tiår utelukkende ble hensatt til det jeg i ettertid ser på som ganske magre og retningsløse «psykoterapier».

Forfriskende komposisjon og eksemplarisk språk

Viktor B. og Terje Mesel drøfter fenomener som frykt og redsel, skyld, skam, forsvar, raseri og hevn. De reflekterer rundt virkelighet, håp, fortelling og språk. Jeg vender igjen tilbake til kriminallitteratur-metaforen: Som i en god kriminalroman viser hvert nytt hovedavsnitt at det går an å se den samme historien i nytt lys, og at alle steiner likevel ikke var vendt, slik du kunne være nær ved å tro etter å ha lest det foregående avsnittet. Det er forfriskende i sakprosa-sammenheng, og det er drivende godt gjort. Terje Mesel – jeg tar sjansen på å kreditere ham litt ekstra i denne sammenheng – har gitt den løpende teksten en særdeles tillitvekkende fortellerstemme. Språket balanserer eksemplarisk mellom det pietetsfulle, det presise, det autoritative og det ekspressive.

Et tankekors

Har jeg overhodet ingen innvendinger mot boka? Vel, kanskje ikke mot boka, egentlig; den bør leses av alle som er interessert i temaet, og alle som fortsatt er i besittelse av en smule intellektuell nysgjerrighet. Men jeg deler gjerne en liten irritasjon, en irritasjon i samme gate som den jeg opplevde da jeg leste Karl Ove Knausgårds Min kamp:

Den voksne Viktor B. fremstår, på samme måte som Karl Ove Knausgård, ytre sett som en svært vellykket fyr på alle vis. Kontrasten mellom alt han har fått til, og «den evige terpingen på det vonde», beveger seg i blant på kanten av for mye av det gode å være vitne til for en som ikke har en ytre sett like dramatisk historie å slå i bordet med, men som likevel har mislykkes på flere av områdene der Viktor B. fremstår som en av livets seierherrer. Sånn er imidlertid livet, og jeg tviler ikke et sekund på at Viktors prosess og valg har vært nødvendige og riktige for ham.

Denne boka bør finne veien til mange pensumlister

Vilje til frihet er en bok som bør finne veien til pensumlistene i en rekke fag. Selv om det er det forfatterne kaller «kompleks seksuell vold» som er bokas hovedtema, har denne boka så store kvaliteter når det gjelder å knytte fag og erfaring sammen, og som metodeinspirasjon for så vel forskere som behandlere / tjenesteytere og erfaringsformidlere / erfaringskonsulenter, at den også av denne grunn fortjener stor utbredelse og lang levetid.

Skrevet av: Odd Volden

Relaterte innlegg
Legg igjen en kommentar