Ensomheten

Ensomheten

De e ingen aldersgrense
Ensomheten gjelds for alle
Å e et enda viktiar tema en nånn gang før.
Da det må taes veldi mer tak, å det e alltid nåkka man gjør

Æ høre ofte på eldre som klage over å vær for my alein, ingen har det verre…
Dæm veit itj korr vanskeli det kan vær for de unge…
Det å passe inn i den verden her, e itj nå enklar no i dag…
Me aill press å forventninga, det at man må passe inn i en form av nå slag..

Men man ska itj mål opp kæm som har det værst, e itj nå poeng i de
At folk får opp øyan, e det æ ønske..
Tar sæ tid te andre en sæ å sitt…
Det koste ingenting, det å bry sæ litt

Ensomheten dræp, ensomheten tar liv, å det ska itj skje…
Ka e det som e så viktig i livan vårres, som godtar at vi miste…
Miste våre medmenneska…. Som e like viktig som aill andre…
Ta en telefon, dra på besøk, invitere til en kopp kaffe….

En gammel mann sa te mæ, at han satt ihvertfall 200 døgn alene…
Du e itj alein om de, viska æ forsiktig tebake…
Å enda e det mang som slit me de samme…..
For vi bor i et land, der folk itj lenger har tid, kjærlighet og omtanke….

Relaterte innlegg
Legg igjen en kommentar