Grunntonen

Grunntonen

«Grunntonen – små sanger, mektige spor» av Jon Roald Bjørkvold, utgitt på Freidig forlag, 2016.

Jon Roar Bjørkvold er en kjent skikkelse i norsk musikkformidlingsliv. Han har vært en navngjeten og sagnomsust og svært levende foredragsholder gjennom et par generasjoner og gikk av med brask og bram som professor ved Universitetet i Oslo i protest mot den nye, etter hans syn, trange universitetsreformen i 2006. Ingen som har hørt Jon Roar Bjørkvold forelese med sin sprudlende entusiasme, sine fremføringer på piano, sitt sine, sitt mot og sin entusiasme kan unngå å ha latt seg sterkt berøre av dette. Han er en framifrå talsperson for det musiske i oss. Og nettopp det «musiske mennesket», boken han ga ut i 1989 har satt dype spor både i Norge og i utlandet.

Den er foreløpig oversatt til 10 språk. Før dette ga han ut «Barnas egen sangbok» med illustrasjoner av Vivian Zahl Olsen i 1979, og den har kommet i utallige opplag siden.

I «Grunntonen – små sanger, mektige spor» beskriver han primært norsk barnesanghistorie med de viktigste musiske nasjonsbyggerne, sanger fra barn fra Wergeland via Bjørnsen frem til Lillebjørn Nilsen og «Barn av regnbuen» og det som ble vår nye «nasjonalsang» etter Utøya-katastrofen 22. juli 2011. Det er nettopp dette det dreier seg om – grunntonen. Han rehabiliterer Margrethe Mente og viser hvilken fabelaktig dikter og sangpoet hun var. Han bagatelliserer de tidstypiske strenge moralistiske og viser til at det på samme tid stod langt verre til i våre naboland.

Jon Roar Bjørkvold tar opp i set det helt moderne at Norge har blitt multietnisk. Det er registrert 200 ulike språk i Oslo-skolene og han er svært positiv til at den musikalske tradisjonen i Norge fornyes og impulsenes gjennom andre og fremmede innslag i sang og musikkskattene. Han påstår at dette kan være et integreringsgrep, å opprette multietniske grupper med spedbarn-sang som nøkkel til fellesskap, tilhørighet og identietsbyggng.

På samme måten går han samme ærend som Ole Hamre og Sissel Saue som med sin Fargespill-forestilling laget til Festspillene i Bergen og med impulser til mange steder i Norge og utlandet. Det å ta det beste fra enhver folkemusikk og forene med moderne elementer som hip-hop, rap, beatboxing og moderne koreografi.

De estetiske fagene og ikke minst sangen er dypt undervurdert og Jon Roar Bjørkvold vil aldri slutte å kjempe sangenes og grunntones kamp for menneskets grunnleggende og dype behov.

Forsidebildet er hentet fra Freidig forlag: Grunntonen – små sanger, mektige spor

Relaterte innlegg
Legg igjen en kommentar