» Jeg har kommet så langt «

» Jeg har kommet så langt «

Les dette flotte og ærlige diktet fra Regnbuepiken.

Jeg har kommet så langt

Noen ganger når jeg har lange tunge perioder, Så slår det meg faktisk. Hvor mye tid, Dyrebar tid,
Depresjoner og Angst stjeler. Hvor mye krefter det suger ut av kroppen, Hvor utmattet man kan bli,
Hvordan det gjør at man mister energien, Å lever i en innelukket dvale.

Det går i en slags ond sirkel. Det spiser meg opp fra innsiden.

Det er da det som nå, er herlig å se – hvordan jeg ser det selv. Hvordan jeg legger merke til at ting er vanskelig. Hvordan jeg tar tak i det, Å at jeg ser at jeg kan ha tendenser til å henge meg opp i mattanker, Rustanker, eller andre tanker når det blir for vanskelig.

Gang på gang tar jeg meg selv i å velge feil tankemønstere, Å så velger jeg riktig vei igjen.

Det er for meg et bevis på hvor langt jeg faktisk har kommet.

Jeg kan ta meg selv i å sitte å drømme om hvor lett det ville vært å gi slipp, Å havne utpå igjen.

Men så argumenterer jeg for meg selv, Jeg argumenterer for meg selv, fordi Livet er blitt noe så betydningsfult for meg. Det har fått en sterk, Herskende stemme, Som har fått lov til å få Ordet i min hverdag.

Livet får lov til å få fokuset.

Før , så kunne jeg surre meg inne i sirkler, Ligge i dem lenge uten å innse hva som var i ferd med å skje. Gamle mønstere prøver seg stadig å ligger å lurer baki hodet der et sted.

Men jeg, Jeg sier imot, Min stemme får plass. Jeg snakker. Jeg forteller,

At jeg har fått så mye å leve for. At Jeg vil leve.

Jeg jager vekk monsterstemmene og ber de dra. Jeg forteller dem at livet er dyrebart, At jeg lever en gang. Kun denne ene gangen, Å at jeg ikke vil sløse vekk mer tid en nødvendig på dette faenskapet.

Jeg har nemlig drømmer, Jeg har nemlig et hjerte som banker for fremtiden, meg selv og de jeg er glad i.

Jeg forteller monsterstemmene at det er jeg som bestemmer. Jeg forteller dem at jeg vil ikke ruse meg eller sulte meg.

De krangler, Jeg krangler tilbake. Jeg blir sliten. Men jeg går den rette veien.

Jeg er stolt av meg selv.

Jeg er rørt, Over å se – At jeg står på egne bein å velger livet.

En hel dimensjon ny for meg, Fra hva jeg før ikke engang vågte å drømme om.

Jeg har kommet så langt.

Av: Regnbuepiken

Relaterte innlegg
Legg igjen en kommentar