Jeg lever et liv som ligner deres

Jeg lever et liv som ligner deres

Jan Grue «Jeg lever et liv som ligner deres», Gyldendal, 2018

Jan Grue er et usedvanlig menneske. For det første er han usedvanlig begavet. Han skriver usedvanlig godt. Han skriver med en stil som er analytisk, dokumentarisk, men også essayistisk og tildels aforistisk. Faktisk minner han meg litt om Alain de Botton og hans fabelaktige «Essays in love». I tillegg er Jan Grue født med en muskelsykdom som gjør at han kun med stort besvær kan gå og ellers er avhengig av sin rullestol eller det han kaller permobil. I hele barndommen og oppveksten og langt inn i voksen alder trodde man, det vil si legene, familien, han selv og ikke minst omgivelsene at han led av en progredierende muskelsykdom som i siste instans ville føre til en relativt tidlig død og han beskriver forbauselsen og forbløffelsen som møter ham hos mennesker som treffer han som voksen etter å ha kjent han som barn og ungdom. 

Boken er krydret med sitater fra hans egen journal som barn, men også ikke minst med sitater fra Michelle Focault og Ervin Gothman og hans stigmaparadigme. I tillegg har han poetiske sidesveip til andre forfattere, filosofer og filmmakere. Ikke minst til Wim Wenders og hans film «Himmelen over Berlin». En annen gjennomgangstematikk er drømmen om California og det tilnærmet normale gode liv der.

Jan Grue er gift og har nå en sønn Han er en vellykket akademiker og er ansatt som professor ved Universitetet i Oslo. Han beskriver sin lange reise frem til det livet han nå lever med dyp innsikt i egne og andres reaksjoner og følelser knyttet til det å være annerledes. Men han lever faktisk et liv som ligner de fleste av oss selv om det heller ikke gjør det siden hans liv er gjennomplanlagt. 

Denne boken er et mesterstykke som virkelig fortjener å bli lest, ikke minst av folk som arbeider i hjelpe- og omsorgsyrker. Vi som er i disse yrkene får «våre pass påskrevet» på en sviende, treffende og gjennomreflektert måte. Alle har vi mye å lære av den visdom som denne lille boken gjennomsyres av. 

Forsidebildet er hentet fra Gyldendal

Relaterte innlegg
Legg igjen en kommentar