LA OSS KALLE EN SPADE FOR …….. et redskap som flytter jord fra et sted til et annet?

LA OSS KALLE EN SPADE FOR …….. et redskap som flytter jord fra et sted til et annet?

Av Per Arne Lidbom

Det å forske er på mange måter ganske likt andre ting en holder på med i Abup. Det vil si at noen dager er spennende og interessante mens andre dager er slitsomme og krevende. Når det er som mest krevende og slitsomt er det ofte jeg spør meg selv ”hvorfor begynte jeg med dette?” Når jeg stiller meg selv dette spørsmålet løper tankene mine til et intervju med Jostein Gaarder i forbindelse med lanseringen av hans bok ”Sofies Verden”. I dette intervjuet forteller Gaarder om bokas hovedperson Sofie og at hun stiller seg spørsmålet ”finnes Gud?” For noen et stort og interessant spørsmål men for meg ble det han fortsatte med det mest fascinerende med dette intervjuet, nemlig at det finnes et svar et eller annet sted der ute, vi har bare ikke funnet det enda. ”Du verden” tenkte jeg og fikk Colaen nesten i vrangstrupen, det er jo utrolig! Her har vi et stort eksistensielt spørsmål og der ute finnes det et svar, men disse to har ikke funnet fram til hverandre enda, eller vil de noen gang finne hverandre?

Det vil kanskje være å dra det litt langt å si at det er slike store eksistensielle spørsmål jeg forsker på, men det jeg kan si er at det jeg forsker på er utrolig interessant og spennende i min lille verden. Jeg forsker på noe jeg har lurt og tenkt på i de årene jeg har jobbet som psykolog. Jeg bør kanskje skyte inn her at jeg får en kraftig pulsøking og sikkert noen nervøse rykninger i ansikt når folk spør meg om hva jeg forsker på fordi jeg vet enda ikke helt hvordan jeg skal si det på en enkel måte, og når jeg stavrer og forklare kjenner jeg noen ganger jeg er helt på viddene. Da er det nesten som spørsmålet om Gud og det svaret som finnes der ute et sted, det går an å si det enkelt men jeg har liksom ikke funnet de ordene og den riktige rekkefølgen på dem enda. Men … altså det jeg forsker på er ungdommer og de deler av deres nettverk som deltar i nettverksmøter på Fut. Og det jeg ser på da er hvordan samspillet mellom den ytre dialogen (det som sies) og deltagernes indre dialoger (det de tenker, føler, forestiller seg eller fornemmer) er i de sekvenser som alle nettverksdeltagere (også terapeutene) opplever som viktige og betydningsfulle i samtalen. Om du leser dette mer enn en gang har du noe av det samme problemet som meg, det blir langt og det er vanskelig å få alt med seg sånn i farta.

Som jeg sa innledningsvis kan det være utrolig gøy og spennende å holde på med dette og jeg blir ekstra motivert og inspirert når jeg og forskerkollega Tore Dag Bøe (som forsker på de samme ungdommenes liv utenfor terapirommet) snakker om våre funn og de tanker disse funnene vekker i forhold til teori og klinisk praksis. Vi er også så heldige at vi har en gruppe med terapeuter som vi møter regelmessig. I disse møtene forteller vi om de funnene vi har og de forteller hvordan disse passer inn i deres kliniske praksis. Dette er også motiverende og inspirerende for alle parter (håper jeg). Mitt håp er at den kunnskapen som kommer ut av vår forskning kan komme til nytte i klinikken på en eller annen måte.  At noen klinikere her, gjerne andre steder også, finner denne kunnskapen nyttig og interessant. De av dere som vil vite mer om dette kan lese om det i de to artikler som foreligger så langt, en av Tore Dag som førsteforfatter og en av meg som førsteforfatter. Begge artiklene er utgitt i tidsskriftet Australian and New Zeeland Journal of Family Therapy.

Relaterte innlegg
Legg igjen en kommentar