Limbo

Limbo
Fanget i limbo
Dagene smelter sammen og går i ett. 90% av tiden aner jeg ikke hvilken dag det er, og i alle fall ikke datoen. Jeg er ikke lenger sikker på hvor lenge vi har vært her ute.
Vi har hatt tre ( tror jeg ) vindstille dager nå, så den sinnsykt farten vi hadde de første dagene den har jo avtatt kan man jo si. Vi kunne ha krysset mållinjen for flere dager siden, men ettersom været ikke har vært helt på vår side så krysset vi den først i dag kl.05 ca.
Været har vært nydelig da, solsteken har vært helt vill og hadde det ikke vært for at vi faktisk er i konkurranse så hadde dette været vært helt perfekt.
Hendene mine har også endelig sluttet å være like såre, håndflatene mine er fremdeles dekket av blemmer og såre områder, men jeg har endelig kommet til det punktet at det ikke gjør vondt lengre. Det hjalp godt når vi hadde drakamp i går vaktlag mot vaktlag også delte vi opp det siste vaktlaget mellom oss. Vi vant etter en seriøs kamp mot det andre laget, men der vi vanligvis roper 2-6 når vi drar – begynte noen å rope «hurra» og det ga helt nye krefter, så med hurrabrøl som kunne høres helt hjem, dro vi dem over linja.
Det er heldigvis ikke kun oss som sitter med denne endeløse stillheten av en vind, så alle skipene i konkurransen ligger i grunn i ei stor klynge utenfor mållinjen. Folk sier de aldri har sett slikt under race før. At alt har stilnet så. At alle er fanget i limbo.
Nå skal vi ligge til anker frem til vi kan seile inn til kotka den 12. Så nå kan vi slappe noe mer av, men det er som regel alltid arbeid å ta av.
Det blir godt med et par dager i havn nå snart. Finske saunaer, kalde øl, og mange mange timer med søvn.
Stille hilsener fra Fullriggeren Sørlandet ?⛵
// Miriam
Skrevet: 10. Juli 2017
Følg med på Abupbloggen for flere oppdateringer fra mannskapet på Fullriggeren Sørlandet.
Relaterte innlegg
Legg igjen en kommentar