Min spiseforstyrrelse

Min spiseforstyrrelse

Jeg vet jeg er gammel og «grå», men jeg var ikke det når min spiseforstyrrelse begynte…

Nå er jeg blitt 43 år og jeg har tilbringa nærmere 16 år på psyk og somatikken pga anoreksi og alvorlig selvskading. På tross av masse hjelp fra helsevesenet både i Norge (Modum bad) og utenlands i Sverige 1 år på anorexi centeret i Varberg. Jeg skal overhodet ikke prøve å innbille sf mennesker er noe enkelte ikke kommer videre fra.Det jeg formidle er at ta imot all hjelp du kan få. Jeg var tidlig ute med anoreksi diagnose og jeg har angret utallige ganger på at jeg trodde jeg visste best. Selv om leger, behandlere BP and you name viste at beina nesten var plassert under torva, så klarte jeg meg. Når jeg nå er blitt 43 år og livet er overhodet ikke slik jeg engang hadde drømt og tenkt om. En mislykkes fasade, en utad «kamuflasje» som viser en glede og oppmuntring som overhodet ikke stemmer med min virkelighet innad. Mitt største ønske her i livet er å kunne hjelpe andre før det blir for sent. Selvom jeg den dag idag ikke er frisk, så vet jeg at jeg har mye kunnskap. Denne kunnskapen er KUN for å hjelpe andre. Jeg har skrevet en bok «solen som sluttet å skinne» og er nå igang på en ny bok. Når jeg skrev min første bok var tankene mine gjennomsyret av negative tanker. Selv om ikke følelsene mine er så ulike fra den tiden, så vet jeg at jeg er «valgt» ut som en person som kan hjelpe andre. Jeg har opplevd det meste, både på godt og vondt, MEN jeg har valgt å leve, fordi jeg tror og håper at mine erfaringer kan hjelpe andre. Nå er livet mitt kommet så langt at det viktigste for meg er å hjelpe/bidra til andre som er kommet på denne veien.

Relaterte innlegg
Legg igjen en kommentar