Mobbefri skole?

Mobbefri skole?

Hun har tre døtre. Den eldste datteren ble mobbet psykisk med vonde ord og utestenging i nær 7 år uten at det ble gjort noen tiltak. Så en dag hadde mor fått nok. Hun sa klart fra på foreldremøte at nå måtte noen gjøre noe, og om ingen fant en løsning på dette så foreldrene ingen annen mulighet enn å flytte henne til en annen skole. Ingen løsning kom. De flyttet henne, mot kommunens regelverk fikk de høre. Mor svarte med å presisere at det måtte da være mot kommunens regelverk å ha et slikt miljø på skolen? Jenta gikk resten av 7. klasse på en annen skole. Litt over et halvt år mobbefritt! Hun stolte ikke på noen, og var så lite selvsikker at hun aldri turde svare muntlig i klassen. Dette hadde de forståelse for på den nye skolen. Så kom dagen da hun skulle til ungdomsskolen og marerittet begynte igjen, da hun kom sammen med de som tidligere hadde mobbet henne. I mellomtiden på den første skolen, hadde de begynnt på datter nr 2. På henne var det snakk om fysiske handlinger. Hun ble bundet fast til et tre, spyttet på og sparket og slått med pinne. Hele tilværelsen ble preget av det som foregikk med barna. De flyttet, økonomien ble et sant mareritt, men de har kommet seg gjennom det.

Den nye skolen som datteren begynte på stusset….Elevmappene som ble oversendt var tomme…? Og alt det familien hadde vært gjennom…sikkert makulert! Ikke rart det er en mobbefri skole!
Penn/papir/poetisk
Dette er en stil skrevet av den ene datteren. Ærlige ord som virkelig får en til å tenke!

Jeg har flere hundre venner på facebook, og mange er folk jeg bare tror jeg vet hvem er å folk som tror de vet hvem jeg er. Folk blir venner med folk på facebook som de ikke vet hvem er, og som de aldri har møt.
Folk kan oppgi seg til å være en annen person enn det de egentlig er. For eksempel så kan folk lage falske profiler å utgi seg om å være den personen uten at du vet det. Hvis det er en jente som du just har blitt kjent med å du skal legge henne til som venn på facebook. Også kommer det opp flere profiler av samme jenta. Da ville jeg vært litt obs på hvilken jeg hadde valgt, før jeg hadde valgt hadde jeg spurt henne om hvilken som var hennes. Hvis du for eksempel hadde valgt feil kunne det få deg til å lage problemer for det selv. Hvis det hadde vært en gammel mann som hadde lagd en falsk profil til den jenta, og du hadde begynt å skrive til han så kan det hende med at det skjer masse galt. Som for eksempel du kunne ha blitt voldtatt hvis det var en voldtekter som hadde lagd den profilen.
Jeg vet ikke hvem alle jeg er venn med på facebook er. Men jeg vet hvem de fleste er. Jeg er ikke med noen av de på fritiden, fordi jeg er en person som aldri blir spurt med på noe. Når folk planlegger at de skal ut å grille, så planlegger de det på skolen å publisere statuser på facebook om det. Når folk gjør det får det andre folk til å føle seg usyngelige og ikke verdt noe. Og når de aldri blir spurt med på ting blir de bare hjemme, og hjemme skjer det jo ikke akkurat så mye som en skulle ønsket. Så dermed føler folk seg alene, og ikke vil ha kontakt med noen andre å da sitter de bare på nettet og er usosiale.
Det er ikke veldig lett for de som aldri blir inkluder til å ta initiativ til å spørre selv om å få være med, fordi da føller de seg masete hele tiden om å spør om de å kan få være med. Hvis folk da sier nei får de den som spurte til å bli lei seg og vil helst bare gjemme seg bort sånn at ingen kan finne de. Fordi det er veldig nedtrykkene hvis du spør folk og de bare sier nei hele tiden. Så da er det veldig lett å låse seg inn på et rom og bare sitte det med en telefon å være på sosiale medier.
Jeg skjønner ikke hvorfor det blir kaldt sosiale medier, fordi de er ikke spesielt sosiale. Hvis du er ute med folk så er du som oftest inne på sosiale medier, men da er du ikke sosial. Du er sosial hvis du er med folk å ikke har mobilen med deg eller i hvert fall ikke ta den opp. Da gir det utrykk for at du ikke er så veldig interessert i det de andre holder på med. Hvis jeg hadde vært en av de «kule» hadde jeg spurt de som aldri ble spurt om å være med på noe, om de ble med. Fordi jeg vet hvor fælt det er å aldri bli spurt med på ting, jeg blir aldri spurt om å være med på ting.
De som aldri blir spurt med på ting er ensomme og vet ikke helt hva de skal gjøre, så da er ofte internett en løsning for de. De er venner med flere hundre folk på facebook, men det er aldri noen som snakker med de eller spør de om noe. Då får man en stor ensomhets følelse i kroppen, som at ingen bryr seg om deg. Ofte kan du få tanken om noen hadde lagt merke til om du noen gang forsvant, eller om folk hadde begynt å spør og lete etter deg. Den følelsen er ikke så veldig god. Jeg tror det er mange av dagens ungdom som har det sånn.
Hvis du er en av de som har flere hundre venner på facebook, men ingen nære venner så må du ikke gi opp håpet om at du kommer til å finne noen som vil være med deg. En dag kommer det nok et menneske som vil være vennen din livet ut, men du må bare vente på at den dagen skal komme. Hvis du aldri blir spurt med på noe, så spør om folk blir med deg å finne på noe. Prøv å finne noe som alle vil like å gjøre sammen, det vil kanskje få deg til å bli mer inkludert. Men så er det å få motet til å gjøre det. Hvis du får nei hele tiden får det deg til å spør folk mindre og mindre om de skal være med å gjøre noe, og til slutt så gir du bare opp. Men ikke gi opp, vær sterk å stå oppreist.

Relaterte innlegg