Mobbing er ikke kult altså

Mobbing er ikke kult altså

Sakte skritt etter veien, stille som jeg kan klare
Kommer noen etter meg i dag, eller er jeg alene ?
Vil jeg klare å komme meg til skolen uten å få juling ?
Hvorfor griper ingen inn …??

Jeg kom meg helt fram i dag, men der står de og venter…
Venter på meg… Jeg vet ikke om jeg klarer mer…,
Må passere for å komme inn på skolen, ingen andre er der…
Jeg tar i mot spark og slag, men det er ingen som ser…

Dagen etter, jeg er syk og sier i fra hjemme…
Men blir ikke trudd, så sendes avgårde…
Magen verker fortsatt fra i går…
Men i dag skal det skapes nye fremtidige sår…

Skolehverdagen min, i alle år, fra utestengelse til slag
Tømming av skolesekken, dytting, kallenavn, nye hver dag..
Jeg tok i mot, det ville jo ta slutt, trodde jeg da…..
Men det fortsatte til og fra, etter skolen..slapp aldri unna…

Alle visste det, men ingen gjorde nå…
Skjønte fort at å si ifra, gjorde det verre så…
Men i alle år, alle visste det, uten å ta ansvar…
Ikke deres fortjeneste at jeg fortsatt et liv har….

Ser jeg noen som er stygge mot andre, reagerer jeg fort…
Vet hvor vanskelig det er å stå i sånn, man ønsker seg bort..
Vet og hvor mange år man må slite, om ingen bryr seg…
Stå opp for andre, vær så snill, unner ingen dette jeg…

Kunne godt inn for å fortelle mer om alt jeg måtte oppleve…
Men grunnen til diktet, er at jeg håper at flere skal se…
Se, altså åpne øynene …
Mobbing er ikke kult altså, og vil heller aldri bli det…

Relaterte innlegg
Legg igjen en kommentar