Nittitallet. Verden som var min

Nittitallet. Verden som var min

Kjetil Bjørnstad. «Nittitallet – verden som var min», Aschehoug 2018.

Kjetil Bjørnstad har jeg fulgt både musikalsk og litterært siden siste halvdel av 70-tallet. Jeg har alltid «likt ham». Hans tidlige bøker som «Pavane» og «Kråker og krigere» gjenlot meg med en stemning av glede og vemod. Musikken hans er mangslungen, med mange forskjellige samarbeidspartnere. Den er ikke alltid «tung» eller rocka nok for meg, men det melodiske, det harmoniske, det vakre, det melankolske, har gitt meg den samme stemningen som i flere av hans bøker.

Romansyklusen «Verden som var min» er nå kommet til Nittitallet. Gjenkjennelsen i kultur- og samfunnsliv, nasjonalt og internasjonalt, er stor. Det er som å lese om sitt eget liv, men det filtreres gjennom Bjørnstad eget liv med brå kast og tilløp til lykkeligere perioder. Ikke minst i det gryende forholdet til C etter det lenge bebudede oppbruddet fra Sørlandsidyllen på Sandøya og det stille bruddet med «Den Andre».

Kjetil Bjørnstads bok «Nittitallet» er, som de tre foregående, en pageturner. Den drives fremover av spenning, godt språk og lysten til stadig å komme seg nærmere det apokalyptiske millenniet.

Man sitter alltid tilbake med en slags tristesse. Det går et helt år før neste bok i romansyklusen kommer.

Forsidebildet er hentet fra Aschehoug.

Relaterte innlegg
Legg igjen en kommentar