Noe å glede seg over

Noe å glede seg over

Snart er en av årets viktigste dager her igjen, Verdensdagen for psykisk helse, en dag for å framsnakke den psykiske helsa, nå ut til mennesker, og å være synlig for en dag, å vise at vi alle har en psykisk helse. En dag for å gjøre det litt mindre skummelt å være psykisk syk, en dag der vi alle er like, syk eller ei.

Tema for året «Noe å glede seg over», er et kjempeviktig tema, og kanskje er det viktigere for meg enn noen gang, i et år der helsa virkelig har fått gjennomgå, og testene har vært heftigere og flere enn tidligere. Det å finne glede i de små og store tingene har blitt veldig viktig, mens helsa har jobbet i mot meg.
Men enkelt har det ikke vært hele tiden….

Har hatt noen heftige måneder nå, der den fysiske helsa har kranglet, der man ikke har funnet ut hvorfor det har vært sånn, og jeg har hatt (og har) heftige smerter. Enkelte dager har det vært vanskelig å gå, det har vært mang en tåre, det har vært en vond og håpløs situasjon, med mye frustrasjon.
Det forverret til slutt den psykiske helsa, å ønske om å få slippe har vært der….

Det å bli satt så tilbake i alt, når man føler at man har mer enn nok å plages med fra før av… Det å ikke få til helt enkle ting i hverdagen…
Jeg har måttet ta en dag av gangen, noen ganger timer kun…
Men utad har jeg vært den friske videre, da det er et tøft samfunn å vise, at jeg mestrer ikke dette her…

Men oppi dette, så har jeg og funnet gledene, uansett hvor håpløst det innimellom har vært. Jeg har verdens beste firbente venner i livet mitt, som holder meg oppe.
De er glad i meg fordi om dagene er og har vært dritt. De dømmer ikke meg, og det jeg ikke får til. De har fått meg ut, og ut på tur, fordi om turene har tatt mye lengre tid enn de egentlig gjør, men ut har vi vært.
Jeg har hatt venner, ikke mange, men noen få viktige, som ikke har latt meg være alene, de har fått meg ut av huset, når det har stormet.
Den kaffekoppen har vært viktigere enn noen gang.

Jeg har hatt musikken, sangen og glede. Heldigvis…
Jeg vet det ikke bestandig er lett å finne «Noe å glede seg over», når livet herjer.
Det er kjempevanskelig, og ja… Det kan være jævlig.
Å hva er meiningen å lete fram positive ting, når livet like vel går til helvete???!!

Jo… Det er akkurat da, når det er på det verste, at man trenger det…
Man trenger det gode i rundt seg…
Men ikke tenk for vanskelig. Finn det gode i de små tingene.
At været er fint, sola skinner, en god kopp te…

Det er de små tinga som blir de viktige når man ser tilbake, og det er lettere å glede seg over en dag uten regn, en å lete rundt etter store ting…

Jeg skal prøve å lære meg å være fornøyd med det jeg får til, i stedet for å hele tiden være skuffet over alt jeg ikke fikk til…
Da blir jeg aldri glad…
Da det er vanskelig å klare ting, når helsa jobbet i mot…
Men vær glad for det lille du får til, det er bra nok!
Det kommer dager, der det blir enklere å få tatt resten, som venter.

Men lær deg å sett pris på det som betyr noe. For meg er det dyra mine, som alltid er der for meg. De gode relasjonene i livet, de menneskene som tror på meg, når jeg selv ikke klarer det. Musikk, musikk er viktig hele tiden.

I dag er jeg glad for at det fortsatt er ei god stund igjen av høsten, og forhåpentligvis finner de ut hva som er galt med den fysiske helsa, så jeg får nyte flere fine turer i naturen, og se på de fine høstfargene, med lykkelige firbeinte venner.

En fin Verdensdag ønskes alle!

Skrevet av: Line Mari
Relaterte innlegg
Legg igjen en kommentar