Psykose hos barn og ungdom

Psykose hos barn og ungdom

Psykose er ikke veldig vanlig, men kan forårsake stor personlig lidelse for dem som rammes. Det er likevel fullt mulig å leve et godt, meningsfylt liv med tilbakevendende psykoselidelse.

Av Barbro Anette Hauland

På Ungdomsklinikken mottar vi ungdom med ulik bekymring for psykose og ulike psykosesymptomer.  Jo yngre barnet er, jo mer udifferensiert og overlappende kan symptombildet være.  Unge med psykose har ofte snikende debut og tilstanden kan være vanskelig å oppdage og diagnostisere. Studier viser at varighet av ubehandlet psykose er lengre for ungdom enn for voksne.

Hos mange barn og unge med hallusinasjoner (eks. stemmehøring) kan dette forklares av lidelser som vanligvis er mindre alvorlige. Ofte angst, traumer eller stressrelaterte lidelser. Stemmehøring er heller ikke uvanlig hos ellers velfungerende barn. Barn og unge synes således mer sårbare for å utvikle hallusinasjoner enn voksne- kanskje fordi hjernen  ikke er ferdig modnet enda.  De fleste barn og unge med psykosesymptomer har ikke schizofreni.

Vi snakker oftest om en psykotisk episode fordi de fleste psykoser varer i en begrenset periode. Det kan utfra klinisk erfaring se ut til at barn og unge i større grad går inn og ut av psykosetilstand enn voksne og at de debuterer oftere med hallusinasjoner enn vrangforestillinger (tankeforstyrrelser).

Gjennom behandling kan bedring skje.  Ved innleggelse handler dette ofte om miljøterapi for å mestre symptomene-  ro, hvile, hjelp til regelmessig søvn og regulering av passelig mengde aktivitet, samt medisiner.  Vi gir informasjon om psykose til ungdom og pårørende. Vi ønsker alltid å tilstrebe et frivillig samarbeid om innleggelse med ungdommen.  Noen ganger kan også psykose behandles mens ungdommen er hjemme, ved at behandlere fra Abup følger opp  i samarbeid med foreldre.

Psykosesymptomer kan ha en tendens til å vende tilbake, og man er mer sårbar for nye episoder når man tidligere har opplevd psykose.

Forebyggging av tilbakefall er derfor en viktig del av helsehjelpen.  Viktig forebyggende tiltak mot psykose handler oftest om god opplæring i hånderting av symptomene, tilstrekkelig og regelmessig søvn, regelmessige måltid og en regelmessig livsstil med reduksjon av stressfaktorer (rus etc). Ofte trengs også medisiner i perioder.

For enkelte kan psykotiske episoder være en del av et mer langvarig sykdomsforløp, hvor man før, under og etter episodene også plages av andre psykiske plager. Det kan dreie seg om angst, depresjoner og problemer med læring, hukommelse og planlegging- alle viktige egenskaper for å fungere i dagliglivet.

Psykose kan opptre ved flere tilstander, blant annet schizofreni, affektive psykoser og rusutløste psykoser. Vi  har også andre former for akutte og  forbigående psykoser eller reaktive tilstander. Traumer, spesielt seksuelt misbruk og fysisk mishandling øker risikoen for psykosesymptomer.

Ulike organiske tilstander som hjernetumor og sykdommer i sentralnervesystemet, bivirkninger av ulike legemidler, epilepsi , diabetes etc kan også medføre psykose eller psykoseliknende symptomer. Derfor blir ungdom med psykosesymtomer alltid undersøkt  med MR bilde og annen prøvetaking (blodprøver og eeg for å se etter epileptisk hjerneaktivitet) ved innleggelse.

Psykose er en individuell opplevelse preget av annerledes selvoppfatning. En fellesnevner er at man mister grepet om hva som er virkelighet og fantasi og at man har opplevelser som er annerledes enn andre sine og som kan oppleves skremmende for den det gjelder.

Det er stor variasjon i hvordan psykoser arter seg, og i varighet og alvorlighetsgrad. Dette har betydning for valg av hjelpetiltak og behandling.

Psykoseutvikling blir ofte forklart ut fra en stress- og sårbarhetsmodell som illustrerer hvordan sårbarhetsfaktorer i individet og miljøfaktorer (eks. cannabismissbruk, sosialt stress og traumatiske opplevelser)  i samspill utløser en psykose.  Foreløpig vites ikke hvordan slike faktorer virker sammen for å utløse psykose.

Forløpet ved psykoselidelser varierer. Når det gjelder schizofreni  vet vi at om lag ¼ har kun en sykdomsepisode mens ¼ har et livslangt løp. De resterende pasienter har et forløp i mellom disse to ytterpunktene.

Behandling:  Vi  vet at opplevelse av mestring og håp om bedring er nøkkelfaktorer for å oppleve tilfriskning. Det er viktig å komme tidlig i gang med behandling ved psykose. Dette kan forebygge nye psykoseepisoder og bidra til raskere tilfriskning og varighet av denne. Behandlingen bør bestå av flere ulike elementer:  psykologisk behandling, medisiner og kunnskapsformidlende familiesamarbeid er til god hjelp. Behandlingen tilpasses individuelt- og tar utgangspunkt i  den enkeltes ressurser  med ønske om å bidra til økt mestring i dagligglivet. Det er viktig å jobbe for en god allianse mellom undom og behandler og å finne en behandler som kan følge opp over tid. Sammen vil man forsøke å lage felles, gode planer for hva ungdommen med familie skal gjøre når symptomer oppstår. Skole og yrkesrettede tiltak kan være nødvendig.

De nasjonale retningslinjer for utredning og behandling av psykoselidelser beskriver hvilke muligheter som finnes, hva en kan forvente når det gjelder utredning og behandling, samt råd til selvhjelp som fysisk aktivitet og betydning av utdanning og arbeid.

Relaterte innlegg
Legg igjen en kommentar