Raskere hjelp med felles akuttjeneste for barnevern og psykisk helse

Raskere hjelp med felles akuttjeneste for barnevern og psykisk helse

Barnevernstjenesten og psykisk helsevern for barn og unge i Kristiansand har i en 3-års periode prøvd ut en modell med samarbeid om en felles akuttjeneste. Hovedmålet har vært å utvikle bedre hjelp til barn, unge og familier i akutt krise ved å øke fokus på behovstilpassing og samordning i akuttfasen.

Barn, unge og familier i kontakt med barnevern får nå raskere tilgang på akutt psykisk helsehjelp, hjelpen gis i familiens nærmiljø, avtales med den enkelte og tilpasses etter behov. I stor grad gis et helhetlig tilbud hvor familiene forholder seg til de samme fagpersonene som følger dem gjennom den mest kritiske fasen.

Prosjektet er nå ferdig evaluert av SINTEF og viser at vi i stor grad har lykkes med å skape felles forståelse og godt samarbeid mellom ansatte innen akutt barnevern og psykisk helsevern.

Bakgrunn: 

Deltakere i prosjektet er Kristiansand kommune, ved Barneverntjenesten i Kristiansandsregionen, Sørlandet sykehus ved Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP), og Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) ved avdeling St.Hansgården. Før prosjektperioden var det en kjent problemstilling at alle etatene kunne jobbe med samme familie, uten at tiltakene kunne koordineres. Det ble gitt noen tiltak alle steder, men ikke som et etablert samarbeid. Prosjektet ble etablert for heve kvaliteten på hjelpetiltak i akutte situasjoner gjennom koordinert samarbeid mellom alle etatene. Det var før prosjektperioden allerede faste samarbeidsmøter mellom Barnevernstjenesten og ABUP, men ledere begge steder så muligheten for at tettere samarbeid ville gi rett hjelp til rett tid, og prosjektideen ble unnfanget.

Dispensasjon fra taushetsplikt:

Prosjektet er gitt dispensasjon fra den lovpålagte taushetsplikten mellom etatene, som har vært viktig for gjennomføringen. Det vil si at de akutte enhetene har kunnet utveksle informasjon ved akutthenvendelser uten at det har vært nødvendig med samtykke fra familien. I Sintefs rapport beskrives det at flere ungdommer opplevde fritaket fra taushetsplikt som hjelpsomt: «Jeg tror de har informert hverandre, de visste … de spurte meg ikke og alle visste om min sak». «Det var greit! Det er slitsom å måtte gjenta hele tiden».

Evaluering:

Evaluering Sintef AkuttprosjektetProsjektet er nå ferdig evaluert av SINTEF. Evalueringen viser at de ansatte har blitt bedre kjent med hverandre på tvers av arbeidssted. Dette har igjen gitt større forståelse for hverandres oppgaver og roller. Samarbeid, hospitering og kompetanseheving har blitt brukt for å utvikle faglig identitet innen begge fagområdene, samt forståelse av hvordan ulikheter mellom tjenestene  utfyller hverandre. Evalueringen viser at modellen øker sannsynligheten for at rett hjelp gis til riktig tid. Dette har vært et viktig mål for prosjektet. Foreldre understreker i evalueringen tryggheten i å møte et kompetent og profesjonelt team og flere la også vekt på at de følte de møtte en koordinert tjeneste.

Raskere akutt psykisk helsehjelp:

Barn, unge og familier i kontakt med barnevern får nå raskere tilgang på akutt psykisk helsehjelp, hjelpen gis i familiens nærmiljø, avtales med den enkelte og tilpasses etter behov. I stor grad gis et helhetlig tilbud hvor brukerne forholder seg til de samme fagpersonene som følger dem gjennom den mest kritiske fasen. Helsetjenesten og barneverntjenesten har ulike tiltak som kan hjelpe, og nå tilbys disse samtidig og koordinert fra første treff. Dagens arbeidsmodell kan illustreres slik:

Samarbeid:

Fagpersoner innen de to etatene ringer hverandre ved alle akutte henvendelser. De drøfter samarbeidsmuligheter ut fra henvendelsens innhold, og avgjør på bakgrunn av tilgjengelig informasjon hvorvidt de møter familien sammen. I prosjektet har det vært et poeng å ha lav terskel for å rykke ut sammen. Da kan en i møtet med familien avklare behov og ønsker om støtte. Dette bidrar til rett hjelp til rett tid, en oppnår rask hjelp fra flere og en unngår at brukerne trenger å fortelle sin historie flere ganger enn nødvendig. I de tilfellene hvor barn må flyttes ut av hjemmet gir modellen god tilgang på psykisk helsehjelp mens de er ute av familien.

Akuttprosjektet prosjektbilde

Brukerfornøydhet:

Brukerne er jevnt over fornøyde med den hjelpen og oppfølgingen de har fått i kontakt med akuttjenesten. Foreldrene er jevnt over mer fornøyd enn ungdommene. Det kan være vanskelig å oppnå ungdommers ønsker om varig endring på kort tid. Samtidig tar vi deres ønsker på alvor, og er i dialog om løsninger som imøtekommer dem best mulig. Ut fra evalueringene vil vi sammen med brukerne se etter nye måter å forbedre oss enda mer. Rent konkret jobbes det med en informasjonsfolder som kan legges igjen etter første kontakt med akuttprosjektet.

Nasjonal interesse og videreføring:

abup-akuttprosjektet-bent-hoie-og-kristin-stokke

Helse- og omsorgsminister sammen med tidligere prosjektleder Kristin Stokke

Sintef konkluderer i sin rapport med at akuttprosjektet har vært et viktig  pilotprosjekt for en samordnet akuttjeneste mellom barnevern og psykisk helsevern for barn og unge. Erfaringer fra utprøving av modellen er av både nasjonal og internasjonal interesse. Helseminister Bent Høie poengterte at prosjektet kan danne grunnlag for endret nasjonal praksis eller lovendring ved sitt besøk på Sørlandet Sykehus i april 2016.

Kommunalminister Jan Tore Sanner besøkte i forrige uke Kristiansand og avslørte at prosjektet er foreslått 1.200.000 kroner på statsbudsjettet for 2017. Det har siden sommeren også vært klart at prosjektet gis en utvidet videreføring i 4 år. Prosjektet blir da utvidet til 4 nye kommuner i tillegg til Kristiansand. Det vil også bli fokusert  på forankring og forbedring av modellen og sikring av kontinuitet i tilbudet etter akutt fase. Det betyr innlemming av mange forebyggende og oppfølgende tjenester på kommunalt nivå. Det vil bli utarbeidet informasjonsmateriell og systemer for jevnlig brukermedvirkning og forbedringsarbeid.

Kontaktpersoner i ABUP:

Karl Erik Karlsen

Avdelingssjef ABUP Karl Erik Karlsen, epost: karl.erik.karlsen@sshf.no mobil: 916 34 785

abup-arnstein-soyland-akuttprosjektet

Prosjektleder ABUP Arnstein Søyland, epost: arnstein.soyland@sshf.no, mobil: 476 79 030

 

 

 

 

 

 

 

Andre omtaler av prosjektet:

abup.no mai 2015: Tverretatlig akutt tjeneste for barn og unge i Kristiansand kommune

Kristiansand kommune oktober 2016: Tverretatlig samarbeid gir bedre akutt-hjelp

Gemini, oktober 2016: Samarbeid på tvers gir bedre krisehjelp for barn og unge

Prosjektlederne Kristin Stokke og Johanne Stokke ble i desember 2015 intervjuet av programleder Karl Erik Karlsen i Helsestudio1:

Relaterte innlegg
Kommenter ( 1 )
  1. Ellen Glud Jensen
    17. oktober 2016 at 20:20
    Svar

    Utrolig fint å høre. Er stolt av min tidligere arbeidsplass som gir plass for dette prosjektet og andre. Kan dere spre budskapet til «børne- og ungdomsafdelinger» samt socialforvaltninger (barnevern) i Danmark. Trenger ikke å være begrenset til Norge.

Legg igjen en kommentar