Sofapraten IV

Sofapraten IV

For fjerde dagen på rad møter kliniker Siri Søftestad en med erfaring i Sofapraten på ABUP i Kristiansand. I fokus står budskapet om at det finnes håp for forandring når man har opplevd noe vondt. Det kan gjøres noe med vonde minner. Dagens gjest er en ung jente som går i videregående skole. Hun lever helt vanlige liv som hun sier,” men med en bagasje som har tynget henne”. Samtidig ønsker hun underveis i Sofapraten å understreke at hennes møte med psykisk helsevern, hennes erfaring og bagasje, også har gjort henne til en ung voksne, klok på erfaring.

Som gjesten fra forrige Sofapraten er hun en aktiv deltaker fra Kick Off, en ungdomsleir som har betydd mye for ungdommen som møtes der. En leir hun omtaler som en leir med mening. I samtalen med Siri forteller hun hvordan hun på Kick Off har møtt andre ungdom som bærer på en egen bagasje. Og at de sammen har utviklet et unikt samvær og fellesskap som ikke kan forklares med ord. Ved Kick Off kan de være åpne, dele sine erfaringer og snakke sammen om de vanskelige tingene.

Hun forteller om flere erfaringer og ulike møter med hjelpere på sin vei. Noen har bidratt i større grad enn andre. Hun understreker at hun selv har ønsket og tatt initiativ til kontakt med ulike hjelpere. Rett og slett fordi hun ser at det er mye hjelp i kunnskap. Hun ønsker å vite mer. ”Det snakkes i ungdomsmiljøer om depresjon, angst og liknende. Men vet vi egentlig hva det er”? Hun ville vite. Hun vil vite hva det snakkes om. Derfor har hun selv søkt informasjon, hjelp og behandling. Hun mener at psykisk helse bør være et tema. ”Det er vanlig å være ensom, alle har det sånn av og til” sier hun. Det er viktig å normalisere mange opplevelser ungdom har.

Og som andre før henne understreker hun at den gode hjelperen er en som spør, ikke bare om hvordan en har det, men hvordan en egentlig har det. Hun forteller hvordan hun selv var en flink jente, som kunne gå i et med tapetet. Overfladiske spørsmål, ble besvart overfladisk. Det magiske ordet ble ”egentlig”. En god hjelper var en som var der, ikke bare fysisk men også psykisk, og som brydde seg om henne, om hele henne. En god hjelper var en som kunne snakke ikke bare om de vanskelige tingene, men også om resten av livet. ”Det er mye i et liv som er bra, selv når en har det vanskelig”. Dette ønsker hun å løfte frem. Det er viktig å bli sett for den en er, hele mennesket, ikke bare den bagasjen en bærer. Hun har lært å leve med sin bagasje. I dag lever hun et vanlig liv.

Nok en gang var Sofapraten til ettertanke. Og hun sitter der, som hun sier, en ung voksen, klok på erfaring, full av visdom, som alle voksne som møter barn og unge bør høre på.

Ukens siste Sofapraten er i morgen på ABUP i Kristiansand fra kl 11.30 -12.15. Sofapraten er åpen for den som ønsker det. Har du lyst, er det bare å møte.

Relaterte innlegg
Legg igjen en kommentar