Månedens tema: Sped og småbarn

Månedens tema: Sped og småbarn

Lenge trodde man innen pedagogikk, utviklingspsykologi, medisin etc at barnet kom til verden som et «tabula rasa», et rent bord, et ubeskrevet blad uten noen medfødte sosiale egenskaper.

De siste mange års spebarnsforskning har vist og bevist at barnet, alleredei mors mage, er et relasjonelt vesen og formelig strekker sine hender og føtter, nese, øyne og ører ut mot sine nære omsorgspersoner.

Mange navn innen forskningen kan nevnes, men fremfor alt Daniel Sterns arbeider fra noen år tilbake, og store gjennombrudd i dette landskapet. Bowlby, Ainsworth og andre pionerer begynte å snakke om tilknytning. Den livsviktige tilknytningen mellom barnet og sine primære tilknytningsobjekter, dvs de nære omsorgspersonene som f.eks mor og far.

Vi vet at tilknytningen kan bli god, sånn passe god, ambivalent eller mangelfull. Vi vet i dag at de viktigste tilknytningsårene fra 0 til ca 3 år er på mange måter avgjørende for hvordan du utvikler deg som ung og som voksen.

Selvsagt er det ikke uviktig hva som ellers skjer i livet. Det kan være opprivende brudd, vold, traumer etc., men vår evne til å ha et noenlunde stabilt selvbilde og et noenlunde konsistent vurdering av andre personer blir avgjørende formet i disse årene.

Det ligger et tydelig etisk imperativ i å alltid bry seg om andre, i alle livsfaser – og aldre. Men i alle kulturer har man inistinktivt gitt omsorg og ivaretagelse til små barn. I noen hinduistiske kulturer blir barnet sågar sett på som så hellig at de ikke får berøre den «syndige jorda» før de er nærmere et år gamle.

Med den kunnskap vi i dag har om det altoverskyggende viktige av god og nærende omsorg for alle barn, er det nesten kommet dit hen at vi bør innføre en slags «foreldreskole» for alle vordende og ferske foreldre.

Så viktig synes vi dette er at Abup vurderer, i en eller annen form, å tilby en slik «skole» eller foreldreportal i nær fremtid.

Avdelingssjef Karl Erik Karlsen

Relaterte innlegg
Legg igjen en kommentar