Stoner

Stoner

John Williams «Stoner», Cappelen Damm, 2014

Nå har også jeg lest «Stoner». Denne romanen ble skrevet av John Williams, en amerikansk professor i engelsk ved Universitetet i Denver og kom ut i USA i 1965. 

Ettersom årene gikk ble den etter hvert utgitt og oversatt til flere land og i 2014 kom den ut på norsk. 

Boken har fått panegyriske hyllester over den europeisk-vestlige verden, men den har også fått mottagelser, bl.a. i Norge, som synes dette er «keiserens nye klær». At alle positive anmeldelser bare gjentar krittikkløst det andre kjente anmeldere og forfattere skriver. Det sies at karaktertegningene er flate, endimensjonale og utroverdige. 

Men hva synes jeg? Som så mange andre tydeligvis har gjort, leste jeg den nokså fort. Lange partier om gangen. Og med sin enkle tredjepersons fortellerstemme formidler den gjennomgående trekk fra et liv fra unge år til det avslutter med alvorlig sykdom og langsomt svinner hen fra bevisstheten. 

Ja, det er enkelt, liketil og med få store fakter i beskrivelsen, men det rører meg. Og Stoner inngir sympati i sin kamp for verdighet, kjærlighet, mening og fantasi i sitt møte med livet og den fascinerende litteraturen. 

På den måten, siden alle store tema i livet så likefrem beskrives, blir jeg beveget, bokstavelig talt til stadig å lese videre og være oppriktig nysgjerrig og bekymret for Stoners liv og virke. Stoner innfrir forventningene mine. Så enkelt og troverdig kan et liv beskrives. Chopins etuder er ikke alltid like komplekse, men uendelig vakre og skjøre. Slik beskriver også John Williams Stoners liv, skjørt og av og til vakkert. 

Relaterte innlegg
Legg igjen en kommentar