To bøker om annerledeshet.

To bøker om annerledeshet.

Av: Odd Volden, konsulent i stab

Vi som rammes av symptomer, lidelser, sykdommer eller funksjonsnedsettelser, enten de primært er av fysisk, psykisk eller psykososial art, forholder oss veldig ulikt til dette. For noen er det forbigående og ganske uvesentlig – det var noe som tilhørte den perioden, liksom, og ferdig med det.

For andre kan det være noe som varer lenge og etter hvert blir en del av identiteten; av hvem man er – enten man liker det eller ikke. Det sniker seg inn en følelse av annerledeshet.

For noen er dette veldig problematisk. De har bare ett ønske, og det er å være akkurat som ”alle andre”. Men for noen er det også slik at det å være annerledes ikke bare er uproblematisk; det er noe de både lever godt med, og gjerne også gjør sitt for å forsterke.

Gay Pride

Et eksempel kan være homofile og homoparader: Mens noen, lenge eller alltid, lever i skjul, stiller andre, tidlig i livet, seg selv og sin legning til allmenn skue gjennom å bli med i et fargerikt og gjerne på grensen til utagerende opptog gjennom gatene – Gay Pride.

Vi har sett funkisfestivaler og galebevegelser – Mad Pride – også. Men disse har ikke fått samme oppmerksomhet som homobevegelsens markeringer. Hvorfor det er slik, må jeg la ligge i dag, men kanskje noen av abup-bloggens lesere har teorier / forklaringer?

Jeg skal istedenfor kort presentere to bøker om annerledeshet, for dem som har lyst til å gå dypere inn i dette. Den første har jeg lest, den andre har jeg (foreløpig) ikke lest.

Hårløs punker

Per Solvang har skrevet boka Annerledes. Uten variasjon, ingen sivilisasjon (Aschehoug 2002). Han tar utgangspunkt i sin egen situasjon som hårløs punker og stiller spørsmål om ”dysleksi og hyperaktivitet, mongoer på offensiven, kulturelle oppkomlinger, amputasjon som begjær og marginale menn”.

Jeg husker boka som tankevekkende og lærerik. Per Solvang tar oss med på en reise vi neppe hadde kommet på å ta på egen hånd.

Boka er på snaut 200 små sider, og anbefales sterkt som oppkjøring til vinterens store begivenhet: Paralympics 2014, som finner sted 7. – 16. mars, etter at de som tror de er normale og kronisk friske har kjørt opp løypene.

Sårbarhetens språk og politikk

Julia Kristeva og Eivind Engebretsen har vært redaktører for en bok – Annerledeshet. Sårbarhetens språk og politikk – som kom ut på Gyldendal i 2010. Per Solvang, som er omtalt over, er en av mange bidragsytere i boka til Kristeva og Engebretsen.

Jeg har, som tidligere nevnt, ikke lest denne boka, men for noen år siden anmeldte jeg en annen bok av Julia Kristeva, hvor Eivind Engebretsen hadde skrevet et introduksjon, og jeg ga i hvert fall den boka positiv omtale, kan jeg huske.

Annerledeshet. Sårbarhetens språk og politikk forsøker blant annet å svare på følgende spørsmål:

  • Hva vil det si å være annerledes?
  • Er alle annerledes, eller er noen likere enn andre?
  • Hvilken rolle spiller min forståelse av hva annerledeshet og sårbarhet er når jeg jobber med mennesker, for eksempel som lærer eller i et omsorgsyrke?
  • Finnes det et språk som inkluderer alle?
  • Hva har språk med politikk å gjøre?

Viktige problemstillinger

Jeg tenker at begge bøkene tar opp viktige og aktuelle problemstillinger, av flere årsaker:

Statsministerens nyttårstale – om ”mennesker med hull i cv-en”, ABUPs tema i januar, om tics og tourettes, og den politiske venstresidas uvilje mot å befatte seg med det de kaller ”identitetspolitikk” .

Jo, jeg tror definitivt du kan kaste bort tida på verre prosjekter enn å lese disse to bøkene. Løp og kjøp, eller løp og lån – husk at biblioteket fortsatt er det viktigste kulturhuset, både for normalistikerne og for oss som er annerledes:-)

 

 

Relaterte innlegg