Tøft å drive utviklingsarbeid i et tabubelagt felt

 Tøft å drive utviklingsarbeid i et tabubelagt felt

Av Christina Elvan Birkemose


Morild.org har fått nytt design. Det markerer 10 år med nærhet på avstand og oppbyggingen av helsetjenester på nett: Men også 10 år med harde kamper for en kulturendring, kun få visste at Helse-Norge trengte. 

Årene 1999 – 2002 innledes et prosjekt ved Sørlandets Sykehus. Det er for så vidt ikke usedvanlig, prosjektarbeid er i tiden, det er effektivt, lønnsomt og på vei fram. Men dette er likevel annerledes. Dette prosjektet handler om Barn som pårørende, friske barn, men med foreldre som er psykisk sårbare, og det er et prosjekt på systemnivå; kommunehelsetjenestene, og det som den gang het barnepsykiatri og voksenpsykiatri. I dag bruker vi andre ord. Underveis i prosessen kom den nye organiseringen i DPS’er (DistriktPsykiatrisk Senter).

Snakke med barn? Barn hadde til da hatt lite fokus innen voksentjenestene. Om en modig sjel hadde spurt et pårørende barn hvordan det gikk, ville man nok ha fått et lite sjokk over barnets opplevelse av sin egen maktesløshet, mangel på informasjon, og ikke minst at voksne mest så de andre voksne som pårørende, men ikke barna. Prosjektet forsøkte å skape forståelse for barnas situasjon og utarbeide rutiner ved foreldres sykdom eller psykiske sårbarhet. Det var holdningsarbeid. Møysommelig holdningsarbeid, med mye motstand. Prosjektet gikk så vidt som til å knytte til seg ungdommer, som kom med noen ideer og innspill. Et av forslagene var å opprette en hjemmeside, der barn og ungdom med psykisk sårbare foreldre kunne finne informasjon. For som ungdommene sa: – Ingen voksne kommer til å snakke med oss.

Gikk opp løypa. Den påsken gikk Agnes Rabbe skitur med broren sin. Hun snakket om barn som pårørende og om prosjektet. Nettbaserte tjenester var ikke i bruk den gang som det er i dag. Det ble en del drodling fram og tilbake og etter påsken kom Agnes tilbake til prosjektet og foreslo en nettside. Flere var engasjert i utviklingen av siden, som ble en ren informasjonsside. Tekstene ble delt ut til barn, som ga tilbakemelding på materialet. I prosjektet var det en tverrfaglig gruppe som diskuterte ulike problemstillinger, det var både pårørende, brukere, fagpersonell, voksne og unge.

Tabutemmere. – Jeg må si, jeg tror jeg var litt traumatisert etter arbeidet med Morild. Det er tøft å stå i et slikt tabubelagt felt og drive utviklingsarbeid, sier Agnes Rabbe.
På den tiden opplevdes en nedlatende holdning til temaet, også blant fagfolk. Man ble møtt med trakasserende holdninger og handlinger, folk kom et kvarter for sent til undervisning om barn som pårørende, gikk en halv time før tid, satt og så på klokka, og signaliserte på alle måter at dette ikke var et tema man ønsket å ha fokus på. En nøkkelperson sa, da prosjektet sluttet: – Nå skal vi endelig slippe å snakke mer om disse ungene. Da var imidlertid Morildsiden etablert og gruppen rundt Morild fortsatte å snakke med ungene.

Dokumentert motstand. Til og med offentlige dokumenter fra den tiden nevner motstanden mot å gå inn i feltet Barn som pårørende. I en rapport til sentrale myndigheter som kom ut i 2005, står følgende:

– (…)Å etablere ny praksis i en etablert organisasjon eller fagfelt, kan bety å pløye nye plogfør i urørt jord. Det kan bety motstand i ulike former. Det tilsier at det er viktig å sørge for at prosjektet har god støtte i ledelsen og at det finnes støttepersoner rundt i hverdagen. Mange har erfart at motstanden mot nytenkning, nye rutiner og arbeidsmåter kan komme til uttrykk ved at innførte rutiner ikke tas i bruk, at bestemmelser blir oversett eller at de rett og slett blir sabotert, noe som kan være vanskelig å håndtere alene. Aamodt og Aamodt (2005 p.28)

De kunne ikke protestere på Ellen Walnums historie. Året er 2006. Agnes er flyttet til Oslo, men en dag blir det ringt etter henne fra Kristiansand. Agnes blir spurt om å holde en internundervisning på sykehuset om barn som pårørende og tar med seg Ellen Walnum. Det var nok en angst for å oppleve de samme holdningene som tidligere, som gjorde at hun følte det var fint å ha med seg en person med erfaringskompetanse. – De kunne jo ikke protestere på Ellen sin historie, smiler Agnes. – Den er jo Ellens historie, uansett. Jeg følte at jeg måtte ha med meg Ellen som buffer i forhold til å takle den trakasseringen.

Agnes Rabbe (t.v.) og Ellen Walnum var felles om å holde internundervisning om barn som pårørende.

Agnes Rabbe (t.v.) og Ellen Walnum var felles om å holde internundervisning om barn som pårørende.

Undervisningen startet med at Agnes leste opp et par brev som var kommet til Morild.

– Da skjedde det noe. Jeg ble avbrutt. Folk ble veldig berørt, de innså sin egen forsømmelse, det kom fram skyldfølelse knyttet til det. Noe var skjedd. Det høres kanskje rart ut, men det var en fantastisk opplevelse da ting løsnet. Da kunne fagpersonene få påfyll og begynne å gå framover.
– Endringer skjer ti år etter at du starter, en kan ikke skape slike endringer over natta, det tar tid, konstaterer Agnes.
Året etter kom en satsing på Barn som pårørende i hele landet, BarnsBeste ble opprettet og lovendringene knyttet til barn som pårørende trådte i kraft.

Tabu hindrer unger i å bli sett. De negative opplevelsene slukket ikke engasjementet til Agnes, men hun er kanskje blitt mer forsiktig med hva hun går inn i.
– Ja, jeg har jo da gått inn i feltet barn som utsettes for vold og overgrep i stedet for, smiler hun, med et selvironisk glimt i øyet.
Agnes har et engasjement og en forbannelse knyttet til at tabu hindrer unger i å bli sett. Av sin kollega og nåværende redaktør på Morild, Rolf Rohde, får hun dessuten betegnelsen ”et prosjektmenneske som er god på nære og tette samtaler med mennesker”.

Erfaringskonsulentene. At det er nære og tette samtaler med mennesker som er det bærende for folkene bak Morild skinner også igjennom i deres innbyrdes relasjoner. Frank, som var og er en av erfaringskonsulentene i Morild og har bakgrunn som bruker på grunn av bipolar lidelse, har stor glede og nytte av samarbeidet og relasjonene i gruppen, også i forhold til å takle de utfordringene som følger av en lidelse med opp- og nedturer.
– Jeg pleier å si at alle mennesker rommer mange brikker og alle har vi den bipolare brikken i oss. Det som er viktig er hvor mye plass den får ta, forklarer Frank.
– Jeg har i perioder kjent på at det å være en del av Morild var virksomt for meg. Gruppen var god på å rettlede meg på en god måte og å gi meg mot de første årene. Jeg var bekymret for om jeg kunne svare på spørsmål fra brukerne våre, når jeg hadde dårlige perioder. Men det har gått veldig greit, og jeg har fått god hjelp til å regulere mine svar slik at de ikke ble for utleverende for meg selv, smiler Frank.

Agnes Rabbe, Rolf Rohde og Frank Grude relanserer Morild.org. Det skjer samtidig med at målgruppen utvides til å omfatte alle barn/ unge som opplever belastninger i familien.

Agnes Rabbe, Rolf Rohde og Frank Grude relanserer Morild.org. Det skjer samtidig med at målgruppen utvides til å omfatte alle barn/ unge som opplever belastninger i familien.

Nærhet på avstand. Det er åpenheten og motet, nærheten på avstand, med menneskene som skriver til Morilds svartjeneste, som er viktig for folkene bak siden. I 2013 trengte morild.org nytt design, både layout og tekniske løsninger har flyttet seg de siste 10 årene. Tankene om redesign av siden medførte samtidig en ny runde på, hvem som bruker siden – og hvem Morild er her for. Det som stadig dukket opp i disse samtalene var at Morild for noen er ”et venterom på nett” og i hvert fall et lavterskel tilbud om anonym rådgivning til barn og unge som har konkrete opplevelser av foreldre som enten er fysisk syke eller psykisk sårbare .

Utvider målgruppen. Våren 2014 skjer en ny endring i Morildgruppen. Man blir i fellesskap enige om å utvide målgruppen til å omfatte ”alle barn og ungdom som opplever belastninger i familien”. Morild innfører med det en likestilling mellom psykisk og fysisk lidelse, ved nå også å ta med fysiske sykdommer, som kreft, diabetes, hjerte/karsykdommer o.s.v. inn i målgruppen. Samtidig utvides svarpanelet tilsvarende. Men Morild er fremdeles et av de få steder barn og ungdom kan gå for å få anonym rådgivning om deres unike situasjon. Morild står fremdeles for det, som har vært dem i 10 år: Nærhet på avstand.

 

Relaterte innlegg
Legg igjen en kommentar