Hvordan er det å ha et barn som har spisevegring?

Hvordan er det å ha et barn som har spisevegring?
 Vi har en gutt som snart blir 6 år og skolegutt! Han gulpet mye fra fødselen av. Spydde bare noe kom inn i munnen fra de første spede forsøkene på barnegrøt. Etterhvert gikk det greit med 1 type babygrøt og brød med variasjon av 2 typer pålegg. Pratet med 2 leger som begge mente at han ville vokse det av seg… Ikke noe å stresse med, begynn å bli streng, sett grenser! Brekninger, spying og mye grining og frustrasjon både hos han og meg.

Jeg klarte ikke å presse han mer, følte at det var feil og søkte hjelp hos helsesøster. Jeg hadde hørt om spiseteamet ved sykehuset i Arendal og hun henvendte oss dit. Da vi kom inn dit og fikk hjelp, var det som om en bør ble løftet av skuldrene mine! Alle tanker, innspill fra nære rundt oss (som mente det i beste velgående, men som ble helt feil) og alt det andre personer hadde uttrykt, kunne jeg feie vekk og stole på det jeg selv hadde følt. Ikke stress, ikke kjør for hardt på, ta hvert lille mini-steg som en kjempeseier. Og det er det virkelig! Det føles som om det er julaften og 1. premien i lotto og mer til når han går et mini, mini steg på hans oppdagelsesferd inn i matverden!

Spiseteamet foreslo abup og jeg hoppet i med begge beina først uten helt å vite hva vi bega oss ut på. Trodde det var spisetrening(!) Til å begynne med var det nok litt skummelt både for meg og han. Å bli filmet og å prate om det som hadde utspilt seg, er ikke så lett for en innesluttet mor med mye frustrasjon og følelser på toppen. Men denne sjansen jeg fikk til å lære å forstå barnet mitt bedre, lære å tolke signalene som ikke alltid har vært like lett å forstå, lære å samspille med han, har vært fantastisk!

Forfatter: Mamma til gutt på 6 år
Relaterte innlegg
Legg igjen en kommentar