Forskningsmidler til angstprosjekt

Forskningsmidler til angstprosjekt

Camilla Oanes står i spissen for et team som skal forske på ungdommers, foreldres og lærerers egen opplevelse av deltagelse i flerfamiliegrupper  for ungdom med angst (RISK). Oanes er tildelt post-doc midler i 3 år fra stiftelsen DAM via Rådet for psykisk helse for å gjennomføre prosjektet. Sentralt i prosjektet er erfaringskunnskap, noe som innebærer at representanter for ungdommer, lærere, foreldre og terapeuter vil være medforskere.

Prosjektets vitenskaplige tittel er: Exposure support between sessions – an exploration of key helping and hindering relational actions and processes within the family and school contexts. An exploratory participatory action research project.

En stor del av de barna og ungdommene som henvises til Abup plages av angst. Vi vet at det finnes gode behandlingsmetoder mot angst, og en av de mest veldokumenterte er kognitiv terapi med stort innslag av eksponering – altså å virkelig utsette seg for de situasjonene som trigger angsten og erfare at ens verste antagelser ikke slår til. Dersom terapeuten er aktivt med i eksponeringssituasjonen som motivator og støtte, øker effekten ytterligere. Dersom man i tillegg involverer foreldrene både gjennom undervisning om hva angst er og gjennom deltagelse i selve eksponeringsøvelsene, ser det ut til at effekten av behandlingen varer ved over lengre tid. Mange ungdommer har sine angst-triggere i skolemiljøet. Å involvere læreren virker derfor som et fornuftig trekk. Og dersom man så topper det hele med å sette sammen flere familier i en gruppe, utnytter man også fordelen av sosial støtte og forståelse fra likemenn som vi vet er viktig i bedringsprosesser.

I Abup heter dette RISK – flerfamiliegrupper for ungdom med angst. Vi erfarer at dette er en svært effektiv behandlingsmetode når det gjelder symptomlette. Det vi fortsatt trenger å utforske er ungdommenes, foreldrenes og lærernes egen opplevelse av deltagelse, særlig knyttet til eksponeringsøvelsene som foregår mellom behandlingsøktene. Og vi trenger å undersøke alle slags erfaringer, både suksesser og flopper.

Ungdommene i RISK har ofte angst knyttet til skole. Derfor er elevens lærer også sentral i eksponeringsøvelsene for mange. Likevel vet vi for lite om hva som skal til for at en lærer og en skole skal bli optimale støttespillere for ungdommer som arbeider intenst med å redusere eller bli kvitt angsten sin. Det første delprosjektet tar derfor sikte på å intervjue lærere som har deltatt i RSIK sammen med sin elev. Vi tenker oss at fokusgruppeintervjuer med 4 grupper a ca 8 lærere vil gi oss et bredt inntrykk av dette. I tillegg vil vi intervjue et tilsvarende antall ungdommer om deres opplevelser av eksponering på skolen og læreren som støttespiller. Ved å se erfaringene fra disse to utsiktspunktene i sammenheng tror vi at vi vil få svært nyttig kunnskap som hjelper oss til å forstå, til å utvikle RISK og til å utvikle oss selv som terapeuter.

Selv om RISK til nå er en suksesshistorie, er det ikke alle som har nytte av denne behandlingsformen. Vi trenger å forstå hva som ligger bak dette. I delprosjekt nummer to vil vi intervjue ungdommer, foreldre og søsken om hva de tror er grunnen til at RISK ikke passet for dem. Dette vil gi viktig kunnskap om inntakskriterier og varsellamper slik at mennesker ikke utsettes for behandling som ikke virker eller tar fra dem motet om bedring for seg og sine.

Det siste delprosjektet har vi kalt Inne direkte fra behandling. Dette er en video-blogg basert studie der tre familier filmer seg selv individuelt, og kommenterer underveis i behandlingen når det skjer noe som de oppfatter som sentralt, med seg selv eller de andre familiemedlemmene. Disse daglige filmsnuttene vil være selve datamaterialet i studien, og familien selv vil være medforskere og analysere sitt eget materialet etterpå. På den måten vil vi kunne få et unikt innblikk i behandlingsprosessen, så tett på som det er mulig innenfor forskningsmetodikk.  Mulighetene for formidling av resultatene når vi gjør det på denne måten er også vidåpne.

Erfaringskunnskap står sentralt i dette prosjektet. Til sammen har 4 RISK-ungdommer, 5 RISK-foreldre, 2 RISK-lærere og 4 RISK-terapeuter bidratt i planleggingen av studien. Forskergruppa for skolestudien består nå av to ungdommer, to foreldre, to lærere og to RISK-terapeuter, i tillegg til meg. Sammen skal vi gjennomføre intervjuer og analyser, og stå for både den vitenskapelige og den mer folkelige formidlingen av resultatene. Forskergruppa for delstudie to håper vi vil bestå av en ungdom og en forelder som har erfaring med at RISK ikke var den rette behandlingen. I tillegg vil vi ha med en RISK-terapeut og meg selv. Dette håper vi øker sjansen for en nyansert og bred forståelse av hvordan det er å delta i RISK uavhengig av utfall.

Det en kjempefordel å forske på noe som er i gang rett vid siden av oss med tanke på å få forskningsprosessen til å leve, være fremtidsrettet og umiddelbart nyttig. Prosjektets mentorteam består av Åshild T. Haaland, Thomas Berthelsen, Joe Himle og Ottar Ness som på hver sin måte tilfører ekspertise på angstbehandling, forskningsmetodikk og forskningsformidling.

Forfatter: Camilla Oanes

Relaterte innlegg
Legg igjen en kommentar