Mozart-prosjektet

Mozart-prosjektet

Våren 2016 gikk startskuddet for det nyeste samarbeidsprosjektet mellom Kilden dialog og Abup. Ungdom fra Kick Off miljøet i Abup ble invitert med for å nyskrive Mozarts requiem. Forfatter Rune Belsvik ble engasjert for å omskrive tekstene og tilpasse til requiemet. Han har hatt regi på skrivegruppene og har samlet inn alt skriftlig materiale. Gjennom sommeren 2016 skriver han ut tekstene.

Til høsten starter korøvelsene. 100 elever fra vide- regående skoler i Kristiansandsområdet skal danne et kor som fremfører det nyskrevne Requiemet sammen med Kristiansand Symfoniorkester (KSO) våren 2017.

«Tanker på det som Stefan fortalte om. 100 korsangere, fullt orkester. Mozart. Fullt trykk. Tenk at Mozart er blandt oss? Hva skulle han si til oss? Til ideen? Hvilket tips?»

Deltakere

Pål Svendsberget i Kristiansand Symfoniorkester (KSO) hadde lenge gått med en ide om et samarbeidsprosjekt mellom Kilden og Abup omkring ungdom og bruk av ungdommens stemme og uttrykk i en oppsetning i samarbeid med KSO. Stefan Sköld, direktør for Kristiansand Symfoniorkester har nå sammen med avdelingssjef i Abup, Karl Erik Karlsen, realisert dette med oppstart av Mozart prosjektet. I tillegg har som nevnt forfatter Rune Belsvik blitt engasjert i prosjektet, og Stefans datter, Ida Sköld, ble på et tidlig tidspunkt tenkt inn for å bygge en bro til ungdommene. Ungdommene fra Kick Off miljøet i Abup har deltatt sammen med musikkterapeut Semir Mujkic, Abup/Kulturskolen, familieterapeut Anne Grete Wennesland, Abup/Familieenheten Kristiansand og barnevernspedagog Christopher Wahl, Abup Lister. Det er også i gang følgeforskning på prosjektet i samarbeid med forsker Hege Bjørnestøl Beckmann.

Skrivestue

En lørdag i måneden møttes de, ungdommene, terapeutene, KSO direktøren, datteren og forfatteren. Hver samling startet på samme måte, med småsnakk og kaffe eller te før forfatteren gikk i gang med oppgavene.

Rune Belsvik hadde regi på skriveprosessen og ga oppgavene underveis. Hver gang var det 19 oppgaver som skulle besvares. Oppgavene kunne være f.eks: «Et barndoms minne», «et fredelig øyeblikk», «det ingen må vite», «en usynlig venn». Tiden ble regulert for hver oppgave, 2-3 min, og Rune passet tiden og loset deltakerne videre til neste oppgave.

«Et fredelig øyeblikk husker jeg fremdeles godt. Har vært med hunden min på toppen av at lite fjell. Rygg mot rygg satt vi. Det føltes så fredelig og trygt»

Struktur

Skrivesamlingene ble gjennomført på en fast dag, til et fast tidspunkt, og i samme rom. Struktur og faste rutiner var viktig. Gruppen varierte og alle deltok ikke hver gang. Når gruppen møttes var det alltid tid til en hilserunde og en liten prat over kaffe- eller tekoppen før skriveoppgavene startet og det ble alltid brukt noe tid på dette før samling rundt bordet. I tillegg var det pauser med drikke og litt å bite i underveis også. Første del var alltid skriving, og i siste del av samlingen ble det deltakerne hadde jobbet med underveis fremført/lest opp for de andre. Gruppene møttes i Abups lokaler på sykehusområdet 7 lørdager til 3 timers samlinger.

Mozart

Et kjent navn, en kjent komponist med kjente verker, men kjente ungdommene egentlig til hvem Mozart var? På første samling ble Mozart og hans verker beskrevet og presentert profesjonelt. Det traff ikke helt, og for å gi deltakerne en bedre forståelse av Mozart og hans liv ble det arrangert en egen samling med dette formål. Glem når han var født og døde, hva han skrev, men å gi ungdommene en forståelse for hvem han var og hans karakter ble viktig i denne prosessen. Mye kan være gjenkjennelig mellom Mozart og dagens ungdom. Mozart var stemplet med atferdsproblemer allerede på sin tid. Alle skulle ha hvit parykk på denne tiden, men Mozart kunne finne på å møte opp med oransje parykk hos både konge og kardinal og skapte dermed skandale. Mens alle andre kledde seg i én farge kunne Mozart dukke opp i de mest fargerike kostymer, mer som en papegøye. Han hadde liten eller ingen resepekt for autoriteter og gjorde akkurat som han selv ville. Han ble stemplet som hyperaktiv med autistiske trekk. Men han var et geni. Han var også rocker og en punker. Han ble ikke helt for- stått og passet ikke inn i den normen samfunnet hadde på den tiden. Mozart hadde en streng far som forstod at hans sønn hadde talent og brukte det for å vise han frem, som en liten apekatt. Faren var grådig og tjente masse penger på dette. Moren døde tidlig og store deler av oppveksten var det bare han og pappa. Når ungdommene hører på Mozarts historie hører de mye likt med egne historier og det er lett å trekke paralleller mellom Mozart og dagens ungdom. Det sies at Mozarts Requiem ble skrevet fordi han hadde dårlig samvittighet til sin far. Faren døde tidlig og Mozart var ikke tilstede da det skjedde. Ungdommene fikk en annen forståelse for Mozart etter dette og det traff dem. En av ungdommene uttrykte det slik «Han er en av oss. Jeg kjenner meg akkurat som han».

Jeg sier «hei». Folk snur seg. Jeg spør hvordan folk har det. De svarer. Plutselig er det ikke så ille at matboksen er tom. Jeg er en del av noe. Det er min superkraft

Skrive, lese og reflektere

Første del av samlingen bestod av å skrive ned med egne ord, tanker og følelser knyttet til de oppgavene Rune Belsvik ga gruppen. I andre del var det frem- føring av egne tekster, egne refleksjoner for resten av grup- pen. Alle de 19 oppgavene ble besvart skriftlig før fremføring/ høytlesning for de andre. Det var press på skrivingen ift at det kun ble gitt 2-3 min på hver oppgave, men det ble gitt nødvendig tid til opplesning. Deltakerne hadde to roller i gruppen, først som solist ved å lese opp sin egen personlige besvarelse, deretter være den som ga tilbakemelding på de andres tekster.

Besvarelsene varierte og kunne være alt fra et tomt ark på en oppgave, en lengre beskrivelse eller tilbakemelding om at det var en «dum oppgave». Alle besvarelser ble anerkjent og ingen ble stemplet eller dømt. Det ble gitt god tid til opplesning, ingen avbrytelser og den ble gjort i eget tempo. Her var det ikke noe tidspress som med skrivingen. Rune Belsvik ble oppfattet som en svært god terapeut i denne delen av arbeidet og han ga alle muligheten til å lese opp i sitt tempo, på sin måte, med sine ord og sin stil. Underveis i prosessen var han den eneste som ikke skrev tekster selv, han passet tiden og ledet runden med høytlesning. Alle leverte inn sine skriftlige besvarelser til han som han skal bruke gjennom sommeren for å nyskrive Mozarts Requiem.

Livskunnskapen til den enkelte ble brukt og oppgavene ble besvart svært personlig, ærlig og utfyllende. Det er viktig at besvarelsene ikke ble vurdert, men kun fikk anerkjennende tilbakemeldinger. Noen ganger er det vanskelig å gi en direkte tilbake- melding på en tekst, fordi den berører så sterkt, en orker ikke si noe eller blir litt tom for ord. Mange av besvarelsene var sterke, mange ble berørt. Tilbakemeldingene ble ofte blikk eller tårer i stedet for ord. En får mange assosiasjoner til egen historie ved å høre andre dele så fritt og åpent. «Jeg kan kjenne historien din, jeg kan skjønne det». Alle delte sine besvarelser, her var det ingen skiller på KSO direktør, ungdom eller terapeuter, ikke noe hiearki eller at den enes historie er viktigere enn den andres. Stefan var Stefan, ikke bare direktør, heller ikke bare pappa til datteren Ida som deltok. Alt annet ville sannsynligvis blitt kunstig og ungdommene ville gjennomskuet det med en gang.

Ny behandlingsform?

Alle opplevde seg likeverdige i grup- pen. Abup terapeuter som i utgangspunktet trodde de skulle være tilstede for å være vertskap, låse opp dører, koke kaffe og organisere ble selv deltakere i gruppen.
Alle som var tilstede på samlingene deltok i oppgavene og leste opp sine historier. Det ble en utrolig fin nærhet mellom de i gruppa. Ungdom fremhevet også hvor viktig det var at behandlere selv delte sine historier, og ga tilbakemelding på at de kjente seg igjen i ungdommens historierer.

På bakgrunn av arbeid med bevissthet rundt følelser og språk på følelser som mange sliter med, kan skriving hjelpe den enkelte å sette ord på situasjoner, opplevelser og følelser. Men å komme i kontakt med følelsen, opplever de ofte først når de hører sin egen stemme lese or- dene de har skrevet høyt. I tillegg til å se de andres følelser knyttet til deres ord, og dermed blir de «speilet» på en bekreftende måte. Dette synes som en så viktig prosess for å hjelpe den enkelte med å finne fram i eget sinn, at det kan vurderes å starte opp med dette som et eget tilbud i nær framtid.

Et fredelig øyeblikk. Rett før søvnen. Boka er lukket. Vannglasset er tomt. Gardinene dratt for og jeg lukker øynene.

To av jentene fremhever at det som var bra med Mozart prosjektet, var at de voksne var med, de ble kjent med oss. «Ikke bare en ukjent behandler som sitter overfor meg og vil at jeg skal åpne meg. Her ble jeg kjent med dere, og det gjør det lettere å åpne seg».

Det kan være en problemstilling hvor mye terapeut og hvor mye menneske en skal være og skillet mellom privat og personlig kan nok ha en grense. Men terapeutene fra Abup forteller at de ikke følte seg stresset eller pres- set over dette. Det ble heller ingen terapisit- uasjon. Gruppen kom til et sted hvor alle fant sin plass rundt et ovalt bord, alle deltok og delte historier. Terapeutenes
refleksjoner var personlige akkurat som de andre deltakerne. «Vi møttes som mennesker», sier Semir og Anne Grete. De ønsker å fortsette med denne type arbeid og vil blant annet prøve det ut i forhold til asylanter i neste omang. Fokus vil da ikke være så mye på språk, men å lytte til og bruke kroppen. Det vil også blir skrivegrupper som et innslag på sommerens Kick Off leir. Kanskje får våre lesere tilgang til noen av historiene via abupbloggen etter hvert.

Forfatter: Gro Anita Kåsa Poulsen
Fotograf: Lasse Gautestad

Artikkelen er hentet fra Abup-magasinet, august 2016. Les andre artikler her:

Relaterte innlegg
Legg igjen en kommentar